Forskning og studier ved HI

Pågående Prosjekter/ studier:

En av våre ergoterapeuter startet på sitt mastergradsstudie i folkehelse ved Høgskolen i Hedmark. Nå er hun i gang med sin masteroppgave, og her kan du lese prosjektbeskrivelsen.

Hva kjennetegner de som er tilbake i jobb ett år etter deltagelse på arbeidsplassbesøk ved arbeidsrettet rehabilitering hos Hernes Institutt

Kristin Haugen, ergoterapeut på Hernes institutt. Studie: Master i folkehelsevitenskap, Høgskolen i Hedmark.

Bakgrunn: Dette er et masterprosjekt til ergoterapeut ansatt ved Hernes Institutt og som nå er student ved Høgskolen i Hedmark. Her er det ønskelig å øke kunnskapen om pasienter i arbeidsrettet rehabilitering som får arbeidsplassbesøk og arbeidslivsdeltagelse.

Hensikt: Studien har til hensikt å se på hva som kjennetegner de som er tilbake i jobb ett år etter oppfølging på arbeidsplassen til deltageren i studien. Den teoretiske rammeverket for studien vil være Job demand-controll (JDC) og Fear-avoidance beliefs (FAB). JDC viser forbindelsen mellom helse og organisatoriske, og sosiale arbeidsforhold (Ibrahim & Ohtsuka, 2012; R. Karasek, 1979; Torp, 2005) med fokus på arbeidsrelatert stress, sammenhengen mellom arbeid og helse, og faktorer i arbeidsmiljøet (R. Karasek, 1979; R. Karasek & T. Theorell, 1990). FAB beskrive teorien om frykt og unngåelsesadferd. Menneskets funksjonsevne kan påvirke smerteadferden gjennom frykt- og unngåelsesadferd (M. E. Geisser & al., 2003). Forskningsspørsmålet for studien vil være «Hva kjennetegner de som er tilbake i jobb ett år etter deltagelse på arbeidsplassbesøk ved arbeidsrettet rehabilitering hos Hernes Institutt». Følgende sub forskningsspørsmål undersøkes: Gir endring i smerte-relatert frykt føre til tilbakekomst i jobb?, vil reduksjon av opplevd arbeidskrav og belastning samt økt opplevelse av kontroll i jobb føre til tilbakekomst i jobb? Vil støtte i troen på å muligheten til å vende tilbake i jobb før til tilbakekomst i jobb? og vil høy jobbtrivsel føre til at tilbakekomst i jobb?

Metode: Dette er en kvantitativ longitudinell studie. Datamaterialet ble smalet inn ved prosjektet «Har oppfølging på arbeidsplass betydning for tilbakeføring i jobb?   – En skreddersydd samtidighet i praksis» (Haugen, et al., 2012), datainnsamlingen ble gjennomført 2010-2012.

Status: Prosjektet forventes å være ferdig våren 2016. Oppstart av analyse av materialet vil starte november 2015.

Avsluttede Prosjekter/ studier:

«Veien tilbake til arbeid»

Therese Otterlei, fysioterapeut Hernes Institutt. Studie: Master i folkehelsevitenskap, Høgskolen i Hedmark.

Bakgrunn: Prosjektet er et samarbeid med Hernes Institutt (H.I.) ut i fra et behov om mer kunnskap rundt arbeidsrettet rehabilitering og hvem som kommer tilbake til arbeidslivet.

Hensikt: Formålet med prosjektet er å finne ut mer om pasienters opplevelser og erfaringer under og etter et opphold ved H.I.. Tidligere pasienter som er tilbake i arbeidslivet innehar en spesiell kompetanse som vil være nyttig for fagmiljøet å få bedre innsikt i. Økt kunnskap rundt tilbakeføringen til arbeidslivet for langtidssykemeldte har stor betydning for enkelt individer og deres livskvalitet samt at det er av samfunnsmessig betydning.

Metode: En kvalitativ studie av pasienters erfaringer 3 år etter et arbeidsrettet rehabiliteringsopphold. Metoden er valgt ut ifra at den skal gi innsikt og kunnskap i tidligere pasienters erfaringer, opplevelser, tanker, motiver og holdninger rundt prosessen tilbake til arbeidslivet.

Utvalget er strategisk og de 9 informantene er rekruttert fra pasientlistene til H.I. fra 2010. Datainnsamlingen gjøres gjennom semistrukturert intervju og analysen har som mål å finne essenser eller vesentlige kjennetegner ved tilbakeføringsprosessen til arbeidslivet.

Forskningsspørsmål som ønskes besvart er hva er det som gjør at noen i denne gruppen klarer å nyttiggjøre seg en rehabiliteringsprosess, hvilke egenskaper er det disse individene har, hva er det i omgivelsene deres som virker positivt inn på tilbakeføring til arbeid, og hva er avgjørende for at den langtidssykemeldte kommer tilbake i arbeidslivet?

Status: Prosjektet startet i november 2013, intervjuene ble gjennomført i perioden november 2013 til januar 2014. Oppgaven ble levert til sommeren 2014.

Les den ferdige rapporten fra studiet HER

 

«Tilværelsen uten arbeid»

Linda Røset, fysioterapeut på Hernes Institutt. Studie: Master i Folkehelsevitenskap Høgskolen i Hedmark

Bakgrunn: I samarbeid med Hernes Institutt (HI) få mer kunnskap om  tidligere pasienters videre prosess mot arbeidslivet  tre år etter opphold.

Hensikt: Hensikten med prosjektet er å belyse opplevelser og erfaringer hos  tidligere pasienter, som ikke er tilbake i arbeidslivet, etter et arbeidsrettet rehabiliteringsopphold ved HI. Dette kan gi nyttig informasjon om hvilke barrierer pasientene opplever å møte i prosessen for å komme tilbake til arbeidslivet. Det vil også være nyttig informasjon for HI for å skjønne mer om hvordan de som, til tross for tiltak med arbeidsdeltagelse som mål, opplever en fortsatt tilværelse uten arbeid.

Metode: Dette er en kvalitativ studie av pasienters erfaringer tre år etter et arbeidsrettet rehabiliteringsopphold. Metoden er valgt for å få tilgang til dyp, beskrivende kunnskap om hvordan den langvarige og komplekse rehabiliterings – og uføretrygdprosess faktisk oppleves.

Utvalget er strategisk, og de ni informantene er rekruttert ut ifra pasientliste ved Hernes Institutt fra 2010.

Datainnsamling gjøres gjennom semistrukturert intervju. Analysen har som mål å utvikle kunnskap om informantens erfaringer og livsverden i tilværelsen uten arbeid. Forskningsspørsmålene som søkes besvart er hva pasienten selv tror ar vært avgjørende for at de ikke er tilbake i arbeid og hvordan det oppleves å være utenfor arbeidslivet når det er så klare mål om inkluderende arbeidsliv og «flere i arbeid ,færre på trygd»

Status: Prosjektet startet i november 2013, innsamling av data ble gjort i november 2013 – januar 2014.  Oppgaven ble levert til sommeren 2014.

Les den ferdige rapporten HER

 

«Arbeidstrening i arbeidsrettet rehabilitering»

Ingvild Sørensen. Studie: Master i Folkehelsevitenskap Høgskolen i Hedmark

Bakgrunn:

Dette er et masterprosjekt i regi Høgskolen i Hedmark og i samarbeid med Hernes Institutt (HI)

Hensikt:

Denne studien vil belyse et tilbud som gis gjennom HI, der personer som står i fare for eller har havnet utenfor arbeidslivet er i fokus. Instituttets verktøy og virkemiddel for å få folk tilbake er blant annet arbeidstrening. Hensikten med studien er å få dypere kunnskap om hvordan pasientene opplever arbeidstreningen i rehabiliteringsprosessen. Med opplevelsen menes pasientenes subjektive opplevelser av arbeidstreningen, som en del av et større helhetlig behandlingstilbud. Innsikt i denne type tiltak, kan gi perspektiver på hvordan arbeidstreningen oppleves av pasientene og en overordnet forståelse av tilbudet. Denne type kunnskap kan bidra til nyttig informasjon, som kan videreutvikles og sette lys på denne delen av behandlingen. Sett i et folkehelseperspektiv blir viktigheten av troen på tilbakekomst til arbeid og arbeidets betydning for helse sentralt.

Metode

Denne oppgaven er en kvalitativ studie og grounded theory vil benyttes som analyse metode av 9 semistrukturerte intervjuer. Utvalget er strategisk og informantene er rekruttert fra pasientgruppen på HI. Informantene har deltatt på arbeidstreningen i minst tre uker. Det rekrutteres både menn og kvinner i utvalget, og ulike aldersgrupper, dette for å kunne se variasjon i opplevelsene de har av arbeidstreningen.

Status:

Prosjektet startet i november 2013. Datainnsamlingen foregikk fra november 2013 til, januar 2014. Oppgaven ble levert til sommeren 2014.

Les den ferdige rapporten HER

Evaluering av effekten ved arbeidslivsdeltakelse – en systematisk og utvidet oppfølging

Prosjektleder: Camilla Ihlebæk. Prosjektansvarlig: Ergoterapeut Kristin Haugen

I dette prosjektet ønsket vi å evaluere hvilke effekter man får på arbeidlivsdeltagelse ved en systematisk og utvidet oppfølging tilbake i arbeidslivet. Målgruppen var pasienter ved HI som har et arbeids forhold. I dette prosjektet utvidet vi det eksisterende tilbudet om arbeidsplassbesøk som arbeidstakeren fikk før prosjektperioden ble satt i gang. Arbeidstakeren i prosjektet fikk tilbud om to ekstra arbeidsplassbesøk i tillegg til det ene eksisterende. Sammen med pasienten selv ble behovet for arbeidsplassbesøk vurdert.
Prosjekt mål
Dette ønsket vi å få svar på:
  • Endres tro på egen bedring og tro på videre deltakelse i arbeidslivet, jobbtrivsel, kontroll over arbeidssituasjon og belastning, følelsen av å bli verdsatt, og smerterelatert frykt i løpet av oppfølgingen?
  • Kommer de som viser en positiv endring på disse variablene i større grad tilbake i arbeid enn de som ikke viser endring?
  • Hva oppleves av arbeidstaker å være de største barrierene i forhold til arbeidsdeltagelse?
  • Hvordan evaluerer arbeidstakeren den forsterkede oppfølgingen?
  • Hva oppleves av arbeidsgiver å være de største barrierene i forhold til arbeidsdeltagelse?
  • Hvordan evaluerer arbeidsgiver den forsterkede oppfølgingen?

Statistikk
Fra og med 11. mars 2009 til og med 20. oktober 2010 hadde 228 pasienter et arbeidsforhold ved innleggelse. Alle disse mottok behandling.
199 pasienter var sykemeldt ved ankomst og 29 pasienter hadde arbeidstilknytning ved innleggelse.
I gjennomsnitt hadde pasientene ved innleggelse i samme periode en sykemeldingslengde på 77,6 uker.
Femtifem pasienter var tatt inn under ordningen Raskere Tilbake, og 173 pasienter var tatt inn ved ordinært inntak.

Les den ferdige studierapporten her

Les artikkelen publisert i Ergoterapeuten 04.11 i sin helhet her.

 


– «Hernes Institutt og AiR Klinikk – en komparativ studie»
Denne studien tok utgangspunkt i masteroppgaven som forskningsleder John Henry Strupstad leverte ved institutt for Helsevitenskap, NTNU, våren 2010. Det ble funnet flere interessante forskjeller mellom institusjonene, forskjeller som indikerer betydelig ulike pasientgrupper institusjonene sett opp mot hverandre. Det ble konkludert med at Hernes Institutt har en betydelig vanskeligere pasientgruppe å rehabilitere tilbake til arbeidslivet sammenlignet med AiR Klinikk basert på sosioøkonomiske/sosiodemografiske forhold. Forfatteren fant at et opphold ved begge institusjonene indikerer subjektive effekter på funksjon, subjektiv helse og frykt for smerter, effekter som holdt seg relativt stabile frem til tre måneder etter avsluttet rehabilitering. Tendensene i denne studien er at pasientene ved Hernes Institutt viser en større forbedring i variablene «Fear avoidance Beliefs Work» og «Subjektiv arbeidsevnevurdering» fra før oppstart rehabilitering, via avsluttet rehabilitering og frem til tre måneder etter avsluttet rehabilitering sammenliknet med AiR Klinikk.- Last ned masteroppgaven til forskningsleder John H. Strupstad i pdf-format her.
– Last ned et oppsummerende foredrag av masteroppgaven her. Foredraget ble holdt ved prekonferansen ved ARR-Åpen Arena i Drammen 11. januar 2011.
– Les artikkelen «Arbeidsrettet rehabilitering i Norge – en komparativ studie av Hernes Institutt og Rehabiliteringssenteret AiR» publisert i Utposten, nr 3. 2011.