Tirsdag 26.januar 2026 var regjeringen på besøk på Hernes Institutt, representert av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre og arbeids- og inkluderingsminster Kjersti Stenseng. Se bildeserie fra besøket lenger nede i denne artikkelen.
I besøket var direktør Ole Jo Kristoffersen klar på budskapet om at en institusjon som Hernes Institutt må brukes enda smartere, når målet er at det store sykefraværet i Norge skal reduseres.
Les Østlendingens reportasje fra besøket her .
Ledige behandlingsplasser
-Det store antallet sykemeldte i NAV skulle tilsi at vi har lange ventelister for arbeidsrettet rehabilitering, men det har vi ikke, fortalte Ole Jo til de to statsrådene.
Han mener regjeringen må gjøre noe med finansieringsordningene og henvisnings-praksisen, slik at instituttet kan gå for full maskin og ha alle de 50 pasientplassene i bruk hele året.
-Skal vi klare det store samfunnsoppdraget med mange flere i arbeid, har verken arbeidslivet, NAV eller helsetjenesten virkemidler som hver for seg er tilstrekkelige, utdypet Ole Jo.
Les magasinet Mitt Elverum sin artikkel fra besøket her.
Mer og bedre samarbeid
-NAV og helsetjenesten må kort og greit jobbe enda bedre sammenkoblet og koordinert, slik at pasientene innenfor arbeidsrettet rehabilitering får mer effektiv og samtidig helsehjelp på veien inn i, eller tilbake til, arbeidslivet, understreket Ole Jo overfor to lydhøre statsråder.
I løpet av det drøye timelange besøket på Hernes Institutt fikk Stenseng og Vestre er god orientering, i tillegg til flere gode møter med pasienter som fortale om sine erfaringer med langtids sykemeldinger og et behandlingsopplegg i Hernes som virker meget godt.
Stolthet
Både direktør Ole Jo Kristoffersen og ordfører Lillian Skjærvik var godt fornøyd etter et besøk som skaper mye oppmerksomhet rundt instituttet og Elverum som folkehelseby.
-Det er flott med slik oppmerksomhet, folkehelsesatsingen vår og det gode arbeidet på Hernes Institutt, sier Lillian Skjærvik.
-Statsrådene har fått en solid orientering om våre tilbud i Elverum. Dette er viktig helseinnsats for pasienter fra hele landet, og jeg er stolt over hva instituttet får til!
Besøket på instituttet – bilde for bilde:
-Alt blir liksom litt tungt, men her har jeg lært mye «gørbra» som jeg kan bruke når jeg snart kommer tilbake for fullt i arbeidslivet! Jonas Moberget.
. . .
Her er sammendraget av informasjon som Hernes Institutt overleverte til de to statsrådene under besøket 27.januar 2026, sammen med boka som er skrevet om instituttet.
- Stiftelsen Hernes Institutt i Elverum ble etablert i 1954, «til bekjempelse av yrkeslidelser i jord og skogbruksnæringene». I 70 år har videreutviklet instituttet til en morderne institusjon for arbeidsrettet rehabilitering/ARR i takt med behovene i samfunnet.
- Hernes Institutt er et tilbud til de som trenger mye hjelp å komme ut i arbeid, eller tilbake til arbeid etter langt sykefravær.
- Mange av våre pasienter har relativt lav utdanning og kommer fra såkalte «sliteryrker», og henvises til et opphold etter et gjennomsnittlig sykefravær på 16 måneder.
- Om lag 10% av våre pasienter har innvandrerbakgrunn fra ikke-nordiske land, og vi har de siste årene hatt en sterk økning av unge pasienter under 30 år.
- Behandlingsresultatene i 2024 viser at 55 prosent av pasientene våre ikke mottar NAV-ytelser ett år etter behandlingsoppholdet.
Skal vi jobbe enda bedre med å få ned sykefraværet, er det langtidsfraværet som er den største utfordringen, ikke korttidsfraværet. Vår venteliste finnes i sykefraværsstatistikken til NAV. Det skulle tilsi at vi hadde lange ventelister ved Hernes Institutt – men det har vi ikke.
Det er RHFéne som finansierer vår virksomhet, men inntektene av vår innsats kommer først og fremst i form av lavere trygdeutgifter hos AID og NAV. Et pasientopphold på Hernes Institutt belastes det lokalsykehuset som pasienten tilhører.
I fjor sparte Sykehuset Innlandet ca 70 millioner kroner på såkalte avregninger mot private avtaleparter. Det betyr at sykehuset sparer penger på at aktiviteten hos oss private med rammeavtaler med RHFét blir redusert.
På få år er antall henvisninger fra sykehusene til oss halvert. Vi ser også en nedgang i henvisninger fra fastlegene som ikke kan forklares med bedre lokale tilbud eller mindre behov.
Derfor må henvisningspraksisen utfordres og forandres, slik at vår kapasitet brukes fullt ut.
Dette er vår invitasjon til samarbeid – og vår utfordring til regjeringen:
1: Samtidighet
Skal vi klare det store samfunnsoppdraget med mange flere i arbeid, har hverken arbeidslivet, NAV eller helsetjenesten virkemidler som hver for seg er tilstrekkelige. Derfor må NAV og helsetjenesten jobbe enda bedre sammenkoblet og koordinert, slik at pasientene innenfor arbeidsrettet rehabilitering/ARR får mer effektiv og samtidig helsehjelp på veien inn i, eller tilbake til, arbeidslivet.
2: Utnyttelsesgrad
Vi har de virkemidlene vi trenger, men de må utnyttes bedre. En finansierings-ordning av oppholdene i rehabiliteringsinstitusjoner som ikke belaster sykehusbudsjettene direkte, vil gi et godt økonomisk insitament for mer og bedre samarbeid mellom oss og sykehusene. Det vil også føre til en bedre utnyttelse av de etablerte helsetilbudene i spesialisthelsetjenesten.
Fastlegenes takstsystem gjør det mer lønnsomt å tilby rask 100 % sykmelding fremfor en mer grundig oppfølging over flere uker med et behandlingsforløp på Hernes Institutt. Dette må utfordres og endres – kapasiteten på Hernes Institutt må brukes fullt ut.
3: Samarbeid – livsmestring
Det finnes kompetanse i det tverrsektorielle samarbeidet som regjeringen og samfunnet trenger å utnytte enda bedre i prosjektarbeidet for en friskere befolkning. Vi mener Strategi for fagfeltet Arbeid og Helse er en god rettesnor.
Denne strategien er laget i samarbeid med oss i fagfeltet ARR, og bygger på erkjennelsen av at helsetjenestene og NAV må samarbeide bedre for å møte brukernes behov for behandling og oppfølging. Vi tror veldig sterkt på et bedre, mer koordinert og samtidig samarbeid mellom helse og arbeidsliv er veien å gå.