I januar 2026 startet Tonje Jossie Johnsen arbeidet med en ny doktorgrad som skal undersøke effekten av kort og lang arbeidsrettet rehabilitering.
Tonje er fast ansatt idrettspedagog ved Hernes Institutt, men har nå en lengre permisjon for å drive sitt doktorgradsarbeid.
Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Innlandet/INN, Hernes Institutt, og er delvis finansiert av Norges forskningsråd gjennom en offentlig Ph.D. Doktorgraden skal etter planen være ferdig 1. januar 2030.
Sammenligner ulike rehabiliteringsløp
Arbeidstittelen på prosjektet er «Sammenligning av kort og lang arbeidsrettet rehabilitering og effekter på arbeidsfaktorer og return to work/RTW: en kvantitativ og kvalitativ tilnærming.»
Fra 2026 skal det samles inn data fra minst 200 pasienter ved Hernes Institutt.
100 av disse pasientene gjennomfører det tradisjonelle seksukers behandlingsforløpet, mens de andre 100 følger det nye fireukersoppholdet som er under etablering og som blir en hovedmodell for opphold ved Hernes Institutt fra 1. juli 2026.
Den nye behandlingsmodellen vil gjøre det mulig å gjennomføre et naturlig eksperiment der man undersøker effekten på retur til arbeid ved gammel og ny behandlingsmodell.
Ny forskning
Hernes Institutt har ikke mye erfaring med forskning på sin egen pasientgruppe, men i dette prosjektet skal nettopp pasientenes egne erfaringer fra oppholdet på Hernes stå sentralt.
Det skal undersøkes hvordan opplevelsen av jobbmestring påvirker evnen til å komme tilbake i arbeid – og hvordan endringen fra seks til fire ukers behandlingsforløp ved institusjonen slår ut i pasientenes utvikling og de samlede resultatene.
Selv om omleggingen nå er slik at hovedmodellen for behandlingsforløpet ved Hernes Institutt blir på fire uker, er det alltid slik at faglige og individuelle vurderinger kan føre til pasienter får et forlenget behandlingsløp.
Slik har det vært i mange år, og det er naturlig og riktig fordi pasienter har veldig ulike erfaringer og belastninger.
Hva prosjektet skal finne ut
Tonjes forskningsarbeid skal måle effekten av rehabilitering i sanntid, og dokumentere hvem som profitterer best på ulike typer behandlingsforløp.
Forskningsarbeidet skal blant annet se på:
- Hvordan ny behandlingsmodell påvirker jobbmestring, prosess og arbeidsdeltakelse.
- Pasientenes egne erfaringer med behandlingsmodellene
- Hvilken rolle samtidighet i tiltak har for mestringstro, bruk av helsetjenester før og etter rehabilitering og faktisk retur til arbeidslivet.
Tonje selv understreker også at pasientens egen innsats ikke kan stå helt alene.
-Det hjelper ikke å tenke positivt hvis det ikke finnes en jobb å komme tilbake til. Arbeidsgivere må være villige til å ta imot på riktige og realistiske premisser for alle parter, sier Tonje.
Rehabilitering krever tid – og samarbeid
Oppholdene på Hernes Institutt handler om mer enn fysisk trening. Oppholdet gir rom for endring, innsikt i egen situasjon, dialog med NAV og arbeidsgivere og oppfølging som strekker seg videre etter at behandlingen i Hernes er over.
Dette er særlig viktig for pasienter som har vært ute av arbeidslivet lenge, og dette er nettopp den pasientgruppen Hernes Institutt arbeider med.
Ikke bare erfaring, men også forskning viser at etter et halvt år uten jobb øker risikoen for varig frafall fra arbeidslivet betydelig.
-Dette er en viktig innsikt og virkelighet ved Hernes Institutt, sier Tonje.
-For pasientene med en lang historie med sjukemelding skal vi fortsatt spille en viktig rolle, også for dem som ikke nødvendigvis kommer helt tilbake i arbeid, men som trenger støtte for å komme nærmere arbeidslivet igjen, understreker Tonje.
Gode resultater
Hernes Institutt vet allerede mye om sine pasienter, og om hvordan de har effekt av behandlingen de får. Det foretas også årlige oppsummeringer.
Dette er tallene for 2023:
- 44,3 % av pasientene hadde ingen ytelser fra det offentlige ett år etter avsluttet behandling.
- 11,0 % mottok graderte ytelser kombinert med arbeid.
- 34,5 % mottok arbeidsavklaringspenger, men var fortsatt i aktive forløp som kunne lede tilbake til jobb gjennom omskolering, videreutdanning eller andre tiltak.
En stor andel av disse er altså på vei tilbake til arbeid, og tallene fra 2023 avviker ikke så mye fra resultatene i andre år ved instituttet.
Et forskningsprosjekt med nasjonal verdi
Det finnes i dag ingen tilsvarende forskning på arbeidsrettet rehabilitering (ARR) i Norge. Derfor kan dette prosjektet få betydning for hele ARR-feltet i landet, og ikke bare være noe Hernes Institutt kan ha nytte av.
Prosjektet er fortsatt i en tidlig fase, og mye kan endre seg underveis.
-Jeg skal lære meg å forske, og er åpen for den retningen dette prosjektet tar. Dette er dynamisk og spennende, sier Tonje med et smil.
Tonje er i dag i altså i studiepermisjon, og med en viss distanse til behandlingsarbeidet i Hernes.
-Dette handler ikke først og fremst om Hernes Institutt. Det handler om hele behandlingstilbudet til mennesker som har vært lenge ute av arbeid, og som trenger hjelp. Tonje Jossie Johnsen.
Det er viktig for å sikre faglig uavhengighet, som også er et viktig tema med hennes veiledere i forskningsperioden.
I dag arbeider Tonje først og fremst tilknyttet Universitetet Innlandet, samtidig som familien i noen år oppholder seg i utlandet som en følge av ektemannens arbeid.
Det viktigste er alltid pasienten
Midt oppe i starten av et stort forskningsarbeid er Tonje Jossie Johnsen også veldig bevisst på hva alt dette egentlig handler om.
-Dette handler ikke først og fremst om Hernes Institutt. Det handler om hele behandlingstilbudet til mennesker som har vært lenge ute av arbeid, og som trenger hjelp.
Målet er at flere skal få hjelp til å komme tilbake, både i mitt forskningsarbeid og i det daglige arbeidet på steder som Hernes Institutt, avslutter Tonje ved inngangen til sitt forskningsarbeid.