På få år har beredskap blitt et helt sentralt begrep i samfunnsdebatten, og blant ledere i norske kommuner og bedrifter.
Det er det gode grunner til.
Ved Hernes Institutt i Elverum mener vi at den tilgjengelige arbeidskraften vår også handler om slik beredskap og beredskapsevne.
- Ole Jo Kristoffersen, direktør ved Stiftelsen Hernes Institutt, Elverum
Hernes Institutt mener at beredskapsarbeidet må være en bred satsing, der det kronisk høye sykefraværet også må vurderes som en utfordring.
Når om lag 20% av arbeidsstyrken til enhver tid er utilgjengelig, er det alvorlig for samfunnet og totalforsvaret.
Vi har søkt i Stortingsmelding 9; «Totalberedskapsmeldingen» og i NOU 2023; «Nå er det alvor» etter ord som sykefravær, utenforskap, arbeidsledighet og arbeidsevne med null treff som resultat.
Det mener vi er urovekkende.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, utga etter pandemien en veileder for håndtering av stort personellfravær.
Der heter det at man ved høyt og vedvarende sykefravær må planlegge for at oppgaver ikke kan fullføres.
Videre skriver DSB at det bør igangsettes tiltak for at skadeomfanget av personellmangel skal bli så lite som mulig.
I Elverum og Åmot kommuner er det igang et arbeid med et Norsk senter for beredskap og helseindustri, NOBHI, der målet er å tilby kurs, øvelser, evalueringer og nettverksbygging på hele beredskapsfeltet.
Ved Hernes Institutt har vi noen viktige poenger rundt arbeid og arbeidsevne som en del av et det brede beredskapsarbeidet.
Les mer om NOBHI her.
Arbeidskraft og sykefravær
Vi er om lag 4,1 millioner mennesker i yrkesaktiv alder i Norge, men dette er på langt nær vår arbeidsstyrke.
Ifølge arbeidskraftsundersøkelsen 2024 er sysselsettingsraten (den delen av befolkningen som er i yrkesaktiv alder som faktisk er i jobb) på 69,7 %.
Det betyr at omlag 2,8 millioner av de totale antallet på 4.1 millioner mennesker i yrkesaktiv alder faktisk er i jobb.
Resten er borte fra arbeidslivet på grunn av sykefravær og uføretrygd.
I de beredskapsmessige kritiske samfunnssektorene helse, kommuner, politi, forsvar, transport og energi/IKT utgjør sykefraværet i dag om lag 70.000 tapte årsverk.
Krise krever omdisponeringer
Arbeidskraften som det norske samfunnet til enhver tid rår over en viktig del av Norges totalforsvar. Dette slås fast i sivilbeskyttelsesloven.
Den loven gir nå regjeringen anledning til å omdisponere ressursene i arbeidslivet ved en sikkerhetspolitisk krise eller krig.
Sivilbeskyttelsesloven kaller dette den sivile arbeidskraftberedskapen.
Skal vi ta denne arbeidskraftberedskapen på alvor, må vi få til en helt annen skala av tiltak for å bekjempe det høye sykefraværet.
Jeg er leder for et av landets ledende fagmiljøer innen sykefraværsproblematikk. Det bekymrer meg av beredskapshensyn at en så stor del av arbeidskraften vår ikke er tilgjengelig på grunn av høyt sykefravær.
Det betyr en konstant mangel på operativ styrke i sivile funksjoner som helse- og omsorg, politi, data- og energisektor, transport/logistikk i tillegg til militære funksjoner.
Langtidsfraværet
Langtidsfraværet er det mest problematiske for beredskapsevnen.
I tillegg vil mange som sliter med fravær og langvarige fysiske og psykiske helseplager være lite motstandsdyktige for de ekstra belastninger en krisesituasjon vil påføre befolkningen.
I sommer har det vært skrevet om spesielt høyt langtidssykefravær i kommunene Trysil og Elverum i Innlandet, blant annet innenfor pleie og omsorg.
Dette illustrerer kommunenes utfordringer med bemanning, som vil forsterkes kraftig i en krisesituasjon.
Risiko og sårbarhet
Erfaringer fra pandemien viser at høyt sykefravær svekket helseberedskapen og andre viktige samfunnsområder.
Om mange blir syke og ikke kan møte opp til arbeid, svekkes utholdenheten og evnen til håndtering av langvarige kriser.
Dette har blant annet DSB omtalt i sine risiko- og sårbarhetsanalyser.
Kriser og krig fører til store belastninger, økt psykisk stress og andre helseplager.
I perioder med ekstremvær, terrortrusler eller andre store påkjenninger har man sett at innsatspersonell relativt raskt blir utslitte og sykemeldte på grunn av store fysiske og psykiske belastninger.
Det er en effektiv strategi i krig å ødelegge fiendens forsyningslinjer og sanitet/helsehjelp.
Det skjer fordi det skaper frykt og ødelegger moralen hos stridende når livsviktige funksjoner ikke lenger fungerer.
På samme måte finnes det erfaringer og kunnskap som viser at opprettholdelse av samfunnsfunksjoner som blant annet skole, kultur og handel virker normaliserende.
Slike samfunnsfunksjoner gir sosial støtte, og minsker usikkerhet og angst i befolkningen. (Kilde: DSB, rapport om samfunnets kritiske funksjoner ISBN: 978-82-7768-412-3)
Klar til mer innsats
Hernes Institutt har lang erfaring med komplekst langtidssykefravær i alle yrkesgrupper, spesielt i helse- og omsorgssektoren.
I tillegg kan instituttet ta en viktig rolle i en krisesituasjon, med vår helsefaglige kompetanse og moderne bygningsmasse.
I en beredskapssammenheng er det også et eget poeng at vi ligger i Hernes, langt fra Elverum sentrum og Terningmoen leir.
Totalforsvaret må også omfatte planer for en normalisering av samfunnet etter at en krisesituasjon er over.
En klar forutsetning for å lykkes med dette er at arbeidslivet kommer i normalt gjenge igjen raskest mulig.
Hernes Institutt kan med sin kompetanse og erfaring bistå personer fra både sivilt og militært arbeidsliv med ulike helseplager som en krisesituasjon kan ha påført dem. Vi kan føre folk tilbake til arbeidslivet med bedre helse og bedre kognitiv kraft.
Tida er inne for at vi ser arbeidsrettet rehabilitering og høy sysselsettingsrate som en viktig del av beredskapsarbeidet.
Tida er inne for handling. Er du med?