I 2024 er det 70 års siden stiftelsen Hernes Institutt ble etablert. I den anledning byr vi på noen historiske artikler. Tekst og foto her hentete fra boka «Når de andre har gitt opp», som journalist og forfatter Knut Fjeld skrev for instituttet i 2016.
Mer penger til rehabilitering
Våren 2007 bevilget Stortinget litt over 600 millioner kroner til en nasjonal aksjon for å få flere sykemeldte raskere tilbake i arbeid. I november samme år kom Helseminister Sylvia Brustad (bilde) på besøk til instituttet. Da hadde institusjonen i Hernes tidligere på året fått sju ekstra behandlingsplasser ut 2007, som en del av den nasjonale aksjonen.
Se til fotballen
Da Sylvia Brustad var på besøk, brukte hun fotballen som bakgrunn for satsingen på flere behandlingsplasser i Hernes. «-Hernes Institutt kan sammenlignes med fotballaget i Nybergsund, slo statsråden fast. -Det går an å får til suksess i skogene i Hedmark.»
Brustad skrøt uhemmet av instituttet, som hun mente var en av spydspissene innen rehabilitering i Norge. Nå håpet hun at Hernes Institutt og Rauland Attføringsenter skulle bli en del av den nasjonale satsingen på mer effektiv og koordinert behandling, slik at flere pasienter kom raskere tilbake til arbeid og et bedre liv.
Stadig utvikling
Overlege Hilde Nitteberg Teige understreket i et intervju med Østlendingen i 2007 at mottoet «Arbeid som helse» er svært viktig.
«-Mange har kanskje et inntrykk av at instituttet er et traust og gammelt sted, men her skjer det mye», slo Teige fast. Hun understreket at Hernes Instituttet hadde en faglig plattform som stadig ble utviklet.
Her kan du lese et større intervju med tidligere overlege Hilde Nitteberg Teige:
https://hernes-institutt.no/det-handler-om-folk/
De neste par årene ble den nasjonale satsingen videreført, også gjennom en samarbeidsavtale mellom Sykehuset Innlandets poliklinikk på Ottestad, Hernes Institutt og NAV Hedmark. Målet med avtalen var at det skulle legges opp et behandlingsløp som skulle få sykemeldte med muskel- og skjelettplager raskere tilbake i jobb.
Håp om nybygging
I forbindelse med finanskrisen i 2008/2009 bevilget regjeringen en milliard kroner til oppgraderinger og vedlikehold av bygningsmassen i spesialisthelsetjenesten. Hernes Institutt hadde et stort behov for oppgradering, og sendte en søknad på 42 krisemillioner, deriblant et forprosjekt for nybygg til 37 millioner kroner.
Samlet sett var behovet for nybygging og oppgraderinger på mellom 70 og 80 millioner kroner ved Hernes Institutt, men ledelsen var mer beskjeden i søknaden fordi det var klargjort fra myndighetene at bare såkalte «gryteklare» prosjekter som kunne starte raskt kunne regne med støtte.
Avslag
Til tross for at instituttet mente søknaden om støtte var relativt nøktern, nådde den ikke opp da millionene ble fordelt. Det var mange om beinet over hele landet, og nåløyet ble for trangt.
Dermed skulle det går enda noen år før nybyggingen og den virkelige store moderniseringen av instituttet i Hernes kunne starte. Mer om det i neste historiske artikkel.