Som å vinne i lotto 

Selv om Pia har innsett at hun må leve med ryggsmerter, har oppholdet på Hernes Institutt gitt henne noe viktig: Tro på at det er mulig å komme tilbake til arbeidslivet. 

Pia Hollseter (56) har hatt ryggplager lenge: 

– Jeg jobbet på bakeri i mange år. Tunge løft og harde betonggulv, forteller hun. – Det gikk ut over både hofter og rygg. Til slutt ble jeg sykemeldt. 

Pia er ei blid og omsorgsfull dame. Og hun biter gjerne tennene sammen for å gyve løs på arbeidsoppgaver til tross for smerter og ubehag. 

– Jeg er vel en sånn typisk “flink pike”, ler hun. – Har ikke kommet for sent på jobb noensinne og gjør absolutt mitt for å gjennomføre alle oppgaver. Pliktoppfyllende, heter det vel. Hun forteller videre: – Plagene fortsatte og det endte med at jeg ble ryggoperert. Den første operasjonen gikk ikke så bra, så det ble en operasjon til etterhvert, forklarer hun. – Etter den følte jeg meg bedre, men innså at at jeg måtte prøve et annet yrke.

Pia er ei positiv dame med mye pågangsmot til tross for ryggplager.

Trenger å beholde troen på et yrkesaktivt liv
I samarbeid med NAV fikk Pia arbeidsutprøving i PU-tjenesten.

– Det trivdes jeg utrolig godt med, smiler hun. – Etter en stund ble det en åpning i et 50 % vikariat, og jeg fikk jobben. Så søkte jeg på helgestilling og fikk den også. Til slutt endte jeg opp med å jobbe 100 %. En fantastisk jobb med flotte kolleger, forteller Pia.

-Dessverre ble jeg igjen plaget med ryggen og sykemeldt. Gikk til behandling hos manuell terapeut som henviste meg til spesialist på Ottestad. Der tok de alle slags tester og prøver. De var ikke i tvil: Jeg burde søke om opphold på Hernes institutt!

Pia hadde aldri hørt om instituttet. Hun hadde imidlertid et brennende ønske om å komme seg tilbake i arbeidslivet og søkte om opphold via Ottestadspesialisten.

– Jeg tror det er viktig å ikke gi opp, smiler den blide dama. – Selv jeg har prøvd mye som ikke virket, ønsker jeg jo å komme tilbake i jobben og yte så mye som jeg kan. Alle ønsker seg vel et liv der alt virker – jeg liker jo å være i aktivitet på fritida også! Man kan fort bli desillusjonert av ting som ikke virker, og av mennesker rundt deg som ikke tror at det finnes løsninger, legger hun til.

Sterkere i både sinn og skinn
Pia innrømmer villig vekk at hun ikke var særlig høy i hatten da hun var på vei inn døra på instituttet for snart to måneder siden.

– Det var en ukjent situasjon, jeg visste ikke hva som ville møte meg, sier hun. – Så jeg var litt skjelven. Men jeg hadde ikke trengt å bekymre meg. Ble så godt tatt imot! Det er jo en hel gjeng med folk her som er helt dedikerte til å bistå meg i å bli bedre, smiler hun. – Og det sosiale livet er helt fantastisk. Jeg har fått mange nye venner som jeg kommer til å holde kontakten med etter oppholdet.

Hun tror tiden på instituttet har bidratt til at hun er sterkere både i kropp og sinn: – Smertene vil nok alltid være der. Men de blir enklere å mestre med riktig trening og konstruktive tanker, forklarer hun. – En av fysioterapeutene her, Erlend, er skikkelig flink til å se hvor jeg befinner meg mentalt sett, smiler hun. – Det hjelper faktisk at noen ser deg og stiller de litt utfordrende spørsmålene. “Kanskje du har litt for høye ambisjoner, Pia?” Hun ler. – Det stemmer nok det. Jeg stiller nok litt høye krav til meg selv. Om å være den som inkluderer, som legger til rette, som alltid kommer med en morsom kommentar for at andre skal føle seg vel, smile. Det krever jo litt energi, innrømmer hun.

For Pia er det viktig å ha en plan etter at oppholdet er over.

– Jeg vil videre, sier hun. – Trene, være i aktivitet, finne en løsning for å fortsette å være i arbeidslivet. Tiden her har gitt meg så mye!

Til de som vurderer å søke, har hun en klar melding: Bare gjør det!

– Er du motivert og oppriktig ønsker å få hjelp til å bli i jobb eller komme deg tilbake til arbeidslivet, så er Hernes Institutt helt ideelt, sier hun bestemt. – Men er du ikke innstilt på å gjøre det som skal til eller ta i mot den fantastiske hjelpen disse flinke fagfolkene kan tilby, bør du la være å søke. Ikke ta opp verdifull tid og plass for de som trenger det, avslutter hun. – Å få være her har vært en stor gave – en gave jeg er veldig takknemlig for!