Gården Torbjørnrud Øvre i Vallset ligger vakkert til i Stange, med utsyn mot brede bygder og Mjøsa i det fjerne.
Gården handler også om slit og lange dager med nybrottsarbeid og oppgaver som aldri tar slutt, slik det ofte er for den som driver egen gård og grunn. Det kan ta hardt på kroppen.
En sommer til ettertanke
Sommeren 2025 sitter Johan (75) og Simen Skogsrud (47) ute på Hernes Institutt, og skuer utover andre skoger og horisonter enn de har til vanlig.
Far og sønn har lang erfaring med fysisk arbeid, og kjenner tilbudet på Hernes Institutt godt. Johan var her på kurs i bedre arbeidsteknikk tidlig på åttitallet, mens sønnen Simen er her på arbeidsrettet rehabilitering i sommer.
Begge deler på oppfordring noen tanker om personlige erfaringer, hardt arbeid og god behandling for å forebygge et liv som utslitte arbeidskarer.
De er også enige om at et opphold på Hernes Institutt er gull verdt for helsa.
Det manuelle arbeidet
Johan er på et sommerbesøk hos sønnen på Hernes Institutt da vi møter de to til en sommerprat.
Senioren fra Torbjørnrud Øvre husker godt kurset han var på, etter invitasjon fra Statens Skoger i 1982/1983.
Han var skogsarbeider i Prestegårdsskogene, som senere skulle bli en del av Opplysningsvesenets Fond, OVF sine skoger i Stange.
Kurset i arbeidsteknikk på Hernes Institutt var gull verdt, og ga Johan erfaringer med bedre arbeidsstillinger som han fortsatt har nytte av.
-Den gangen var det bare menn som fikk kursopphold her, og stort sett alle slet med vonde kropper og rygger etter flere år i skogen, sier Johan.
Han husker nytten av ny kunnskap om hvordan bedre arbeidsstillinger kunne lette arbeidet, og han husker gleden over besøket til det som den gangen var et helt nytt og flott svømmebasseng på Hernes Institutt.
-På den tida var det fortsatt mye manuelt arbeid på gården og i skogen, selv om de første hogstmaskinene også var satt i drift, minnes Johan.
Sammen med en makker trakk han heltømmer ut av skogen. Det var et hardt og ofte kaldt arbeid, og etter sju år kjente han plager med ryggen.
Johan var den gangen 37 år, og hadde ansvar for langt mer enn skiftene i Prestegårdsskogen.
-Så oppholdet på Hernes Institutt var et godt tilbud og opphold, husker jeg.
Vi ble stelt godt med, og stedet hadde jo allerede den gangen et godt rykte som kurs- og behandlingssted.
Mye arbeid – mye ansvar
-Jeg arbeidet i skogen, samtidig som jeg var snekker og drev gården med 84 vinterfora sauer. I tillegg hadde jeg ektefelle og sønnen min, forteller Johan.
-Noe ble jo forsømt den gangen.
Han ser utover Hernesbygda, og over på sønnen som i dag har ansvaret på Torbjørnrud Øvre.
-Noe ble jo forsømt den gangen, tenker jeg.
Det sitter jo litt i samvittigheta at jeg i mange år var en far som var oppe klokka 0500, med arbeidsdager som ofte varte til både 2000 og 2100 de fleste dager.
Da var det en sliten far som kom inn døra.
Men du hadde vel noen frihelger?
Johan smiler. -Tja, fri og fri … men noen av disse helgene fikk Simen bli med på traktoren og arbeidsoppgavene, så det skilte vel ukedager og helgedager.
Bonden hadde tatt over et litt nedkjørt og umoderne bruk den gangen, og det krevde mye for å få endene til å møtes med flere inntektskilder.
-Jeg tok over gården som trettiåring, og årene i skogen med påfølgende kranglete rygg førte meg videre til fagskole på Gjøvik og senere arbeid som bygningstekniker i Hamar og Omegn Boligbyggelag.
Neste generasjon
Simen vokste opp på gården, og utdannet seg til bilmekaniker. Deretter ble det arbeid på Hedemarken Graveservice og hos Absolutt Hobby i Hamar.
Senere ble det arbeidserfaring ved TESS-verkstedet i Brumunddal og Stange på slutten.
-Jeg har etter hvert en ganske variert mekanisk utdanning, forteller Simen. På Marinesenteret på Hamar ble jeg båtmekaniker.
Etter hvert kjente også Simen at mye fysisk og tungt arbeid slet på ryggen og kroppen. I mange år på 2000-tallet har det blitt et arbeidsliv med mye plager og perioder med sykemeldinger.
-Så sa fastlegen min at nå var det nok, nå måtte det gjøres noe mer grunnleggende.
Jeg har slitasjer og forkalkninger, og var nok litt for lite flink til å ta vare på kroppen min gjennom mange år, sier Simen.
Tid for Hernes Institutt
Simen og fastlegen ble enige om at det var klokt med arbeidsrettet rehabilitering for å komme skikkelig på fote igjen, og da var Hernes Institutt et veldig aktuelt sted for behandling. Dermed brukes våren og sommeren 2025 i Hernes.
Hvordan synes du det er å være pasient her?
-Nå synes jeg det er helt topp, etter en litt treg og tung start for noen uker siden.
Etter kort tid ble jeg jo påvirket av den gode stemningen blant andre pasienter og de ansatte, og for mitt vedkommende har det virkelig gjort noe med motivasjonen og innsatsviljen, forteller Simen.
-Jeg opplever at jeg nå får andre opplysninger, andre tilbakemeldinger og annen støtte enn jeg har fått andre steder.
Derfor har jeg raskt kommet i gang med personlig tilrettelagte øvelser og oppgaver basert på mine egne arbeidserfaringer og vaner gjennom flere år. Da blir det jo så klart en hel del det kan graves i, smiler Simen.
Overveldende
I sommer har han vært aktiv og opptatt med oppgaver og arbeidstrening i tilknytning til løypenettet og uteområdet på Hernes Institutt, i tillegg til øktene på treningsrommet og samvær i et godt fellesskap av pasienter og ansatte.
Jeg har lyst til å trene. Slik var det ikke før.
-Det har vært overveldende flott å komme hit, med så mange fine folk, sier Simen med et smil.
-Nå kjenner jeg allerede store forandringer etter tre uker, og jeg har lyst til å trene. Slik var det ikke før, så på ganske kort tid har jeg fått en helt annet motivasjon for å ta tak i helseutfordringene mine.
Far Johan ser på sønnen som er i Hernes mer enn 40 etter at han selv var her på kurs. -Det lyste jo av deg allerede etter den første uka, kommenterer den eldre til den yngre.
Begge er enige om at det er en ganske bra beskrivelse av effekten av oppholdet på Hernes Institutt.
Veien videre
For Simen skal behandlingen på Hernes Institutt brukes aktivt som en del av tilbakekomsten i arbeidslivet på en bedre måte. Far og sønn har et hjerte for livet på gården og i Stange, og vil beholde dette livet.
-Jeg har et verksted på gården som jeg vil satse mer på, forteller Simen.
Med nye krefter og mer kunnskap og arbeidsstillinger og trening har han trua på et godt arbeidsliv fremover.
Men først er det noen uker sommerferie med samboer, og som bonuspappa til en tiåring og fjortenåring hjemme i Stange.
Vi takker for et hyggelig møte med to generasjoner Skogsrud, og en god historie om hvordan Hernes Institutt har vært til både glede og nytte for både far og sønn på gården.
God sommer til alle fra oss på Hernes Institutt!