I Innlandet var det legemeldte sjukefraværet i fjerde kvartal 2024 på 6,1 prosent.
Selv om det er betydelig bedre enn i samme periode året før, ligger fraværet i Innlandet fortsatt over landsgjennomsnittet.
Det er muskel- og skjelettlidelser som utgjør den største delen av sjukefraværet i Innlandet, med om lag 36 prosent. Psykiske lidelser kommer på andreplassen som årsak til sjukefravær.
Noe må gjøres
Dette er tall som viser at det må opprettes mer innsats for å få ned antallet sjukemeldte, og spesielt det stadig økende langtidsfraværet.
Derfor har NAV og NHO gått sammen om et samarbeid som kalles Arbeidskraftløftet, der målet er mer samarbeid om flere tiltak som skal holde flere hender i arbeid i ei tid hvor mange bedrifter og kommuner melder om kronisk mangel på arbeidskraft.
Hernes Institutt kan være med på løsninger
I over 70 år har Hernes Institutt arbeidet med langtidssjukemeldte som trenger hjelp på veien tilbake til arbeid.
I de senere åra har unge som sliter med å komme inn i arbeidslivet også blitt en viktig pasientgruppe i Hernes, i tillegg til et økende antall innvandrere.
-Dermed gjør vi en viktig innsats for å få flere hender tilbake i arbeid i flere store befolkningsgrupper, sier direktør Ole Jo Kristoffersen på Hernes Institutt.
Les mer om hvem som kan få plass på Hernes Institutt her.
Torsdag 20.mars hadde han og ledergruppa et samarbeidsmøte med NAV Innlandet, for å se hvordan partene kan jobbe enda bedre sammen for et redusert sjukefravær i både Innlandet og resten av landet.
Store muligheter
Fra NAV Innlandet var det Unni Austad Thorve og Stein Engebråten som deltok, og de hadde en bred presentasjon av målsettingene med Arbeidskraftløftet i Innlandet.
I tillegg til det store sjukefraværet, ble det lagt fram en del andre fakta som med all tydelighet viser at det er viktig med økt innsats for et lavere sjukefravær.
I Innlandet har vi et lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet, og vi har en aldrende befolkning samtidig som innbyggerveksten er svakere enn i landet ellers.
Uten innvandring ville mange kommuner i Innlandet opplevd en betydelig befolkningsnedgang.
Sjukefravær er kostbart på flere måter
Alle forstår at sjukefravær over lang tid kan være en stor belastning for den enkelte, og ødeleggende for livskvalitet og livsmestring.
I tillegg gjorde det daværende Arbeids- og sosialdepartementet en beregning i 2021, som viser at en nittenåring som blir stående varig utenfor arbeidslivet vil koste samfunnet nærmere 16 millioner kroner.
Når vi samtidig vet at private og offentlige arbeidsgivere stadig mangler ansatte, sier det seg selv at innsatsen mot utenforskap og langtidssjukemeldte må bli bedre.
Fem harde fakta
I møtet på Hernes Institutt formidlet NAV fem harde fakta som understreker utfordringene framover.
- 6 av 10 bedrifter har et udekket behov for kompetanse.
- Et høyt sjukefravær gjør at 11.100 årsverk i Innlandet går tapt årlig.
- Flere enn 1 av 4 i Innlandet er ikke i arbeid eller utdanning.
- 8.000 unge i Innlandet er ikke i jobb eller utdanning.
- Bare 1 av 3 i alderen 55 til 72 år er i jobb.
-Dette er veldig utfordrende, og flere bedrifter og kommuner ser nå at de får direkte effekt av at de snakker mer med sine ansatte og trivsel og mestring på arbeidsplassen, sa Stein Engebråten til ledergruppa på Hernes Institutt.
På Nammo tar ledelsen en bedre prat enn før med sine senioransatte om videre arbeid og tilrettelegging, og det har ført til at mange av de ansatte nå står fire år lengre i arbeid enn tidligere.
Hender i arbeid og Hernes Institutts bidrag
Ledergruppa på Hernes Institutt er nå opptatt av hvordan institusjonen kan være en aktiv bidragsyter for at enda flere kommer raskere tilbake til arbeid etter sjukemelding.
-Våre pasienter har i gjennomsnitt vært sjukemeldt i 13 måneder når de kommer til behandling hos oss. Ole Jo Kristoffersen.
Tall fra oppfølgingen av pasientene viser også at nærmere 40 prosent er i tilbake i arbeid eller i gang med utdanning ett år etter behandlingsoppholdet i Hernes.
-Vi kan selvsagt ikke løse en stor del av dette samfunnsproblemet alene, men vi kan i alle fall bidra til at arbeidsgivere får beholde sin verdifulle arbeidskraft, ved at alle våre behandlingsplasser til enhver tid er i bruk, understreket Kristoffersen.
Hernes Institutt har om lag 50 behandlingsplasser, men fordi fastlegene ikke henviser like mange som før til behandling, så står det ofte senger og rom ledige ved instituttet.
-Vi trenger at Helse Sør Øst og fastlegene blir enda mer oppmerksomme på vår del av spesialisthelsetjenesten for arbeidsrettet rehabilitering, slik at vi sammen kan jobbe for at enda flere får den hjelpa de trenger og kommer tilbake i arbeid, sa direktøren.
Enige om mer samarbeid
NAV og Hernes Institutt er enige om at de har et felles mål for de sjukmeldte, og derfor skal dagens møte følges opp med mer informasjonsdeling og kontakt. Det er aktuelt med lokale fag- og samarbeidsmøter der NAV-ansatte, helseansatte og folk fra Hernes Institutt kan møtes, og det skal vurderes om det kan holdes en større fagkonferanse i Elverum.
I tillegg fortsetter Hernes Institutt med informasjon og kontakt til politikere i både Innlandet og andre steder, slik at det kommer på plass sterkere politiske signaler for en satsing på arbeidsrettet rehabilitering som et grunnleggende viktig tiltak for at landet skal få flere hender i arbeid og færre sjukemeldte.
-Vi har ett grunnleggende mål med det vi gjør på Hernes Institutt, sa idrettspedagog Tonje Johnsen i ledergruppa på Hernes Institutt før møtet ble avsluttet.
-Vi vil hjelpe de langtidssjukemeldte tilbake i arbeid, og vi har plass til at flere kan få hjelp! Tonje Johnsen.
Les om en av dem som tidligere har fått hjelp på Hernes Institutt her.