I 2024 er det 70 år siden Stiftelsen Hernes Institutt ble etablert. I den anledning byr vi på noen historiske artikler. Tekst og foto er hentet fra boka «Når de andre har gitt opp», som journalist og forfatter Knut Fjeld skrev for instituttet i 2016.
En tanke om folkehelsebyen Elverum
Hernes Institutt var en selvskreven medaktør da ideen om Elverum som folkehelsebyen ble lansert i 2004. Daværende institutt-overlege Hilde Nitteberg Teige var en av innlederne da ideen ble lansert på et folkemøte i april 2005. Det var dekan Marit Aralt Skaug ved sykepleierutdanninga på høgskolen som var idemakeren bak folkehelsebyen som et grep for Elverum. Ideen fikk raskt mye støtte, og siden har byen vært aktive bruker av folkehelsebegrepet.
Terningen Arena møter Hernes
Flerbruksanlegget Terningen Arena var også en viktig del av satsingen på folkehelse som begrep. Her skulle både høgskolen og en rekke andre helsemiljøer samles under ett tak, og bli et nytt faglig tyngdepunkt. Hernes Institutt støttet dette, men var samtidig klar på at selve instituttet skulle fortsette som institusjon og behandlingssted i Hernes. -Vårt kjernetilbud skal ligge i Hernes, da daværende direktør Maths Johansson.
Planer om nye utvidelser
I forbindelse med Terningen Arena brukte også den gamle direktøren anledningen til en presentasjon av nye utvidelser ved instituttet. Planen var at antallet pasientdøgn skulle utvides fra 8.500 til 11.000 ved at antallet pasientplasser økte fra 25 til 32. Kapasiteten skulle økes med investeringer på beskjedne 600.000 kroner. Det mente Johansson var småpenger, sammenlignet med de 75 millioner kronene Rikstrygdeverket hadde beregnet at Hernes Institutt hadde spart samfunnet for i form at sykepenger, rehabiliteringspenger og uførepensjoner. Kilden for dette var en forsker i nettopp Rikstrygdeverket.
Begrepet som forvitret
I årene som gikk etter 2004, ble det klart at begrepet folkehelsebyen mest ble brukt i festtaler og i mindre grad førte store endringer med seg for ulike helsefagsinstitusjoner i Elverum. “-Det ble for snevert å snakke om folkehelse som noe som tar opp i seg å spise sunt og trimme”, sa daværende instituttoverlege Hilde Nitteberg Teige til Østlendingen i 2016. Det var også utfordrende i flere sammenhenger at det ikke fantes offentlige midler som kunne bidra til en konkret satsing av større format i byen som så gjerne ville være folkehelsebyen.
I de senere åra har det likevel vist seg at både folkehelse og helse har blitt viktige stikkord for satsinger på både Terningen Arena og eller i Elverum, samtidig som Hernes Institutt har fortsatt med god arbeidsrettet rehabilitering i Hernes.
I neste tilbakeblikk ser vi på historien bak dagens svømmebasseng ved Hernes Institutt, som i mange år har vært det eneste varmtvannsbassenget i Elverum.