PRESSEMELDING FRA BRUKERUTVALGET VED HERNES INSTITUTT, januar 2024:
Brukerutvalget har i sine siste brukerundersøkelser støtt på en ny og bekymringsfull utvikling, ved at pasienter får avslag på sine søknader om arbeidsrettet rehabilitering på instituttet.
Østlendingen omtalte denne saken i et oppslag 14.januar 2025. Du finner lenke til saken nederst i denne artikkelen.
BETYDELIG NEDGANG
-Dette er helt uvanlig situasjon som bekymrer oss, sier leder for brukerutvalget ved Hernes Institutt, Vegard Paulsen.
I møter med pasienter har brukerutvalget også blitt kjent med flere pasienter som har anket avslaget på behandling ved Hernes Institutt, og fått medhold.
-Likevel er den nye trenden med avslag på søknader om behandling svært merkbar, påpeker Paulsen. I fjor fikk instituttet 118 færre henvisninger enn året før.
I perioder kommer det ikke nye pasienter til behandling, og i enkelte måneder har antallet henvisninger av nye pasienter vært under 50% av det normale.
Lederen i brukerutvalget er bekymret for at et flertall av de som får avslag på sine søknader om arbeidsrettet rehabilitering ved Hernes Institutt ikke anker avslagene. Det betyr at flere forblir langtidssykemeldte.
GODE PASIENTFORLØP
Brukerutvalget ved Hernes Institutt består av fire personer. Utvalget skal blant annet bidra og fremme brukermedvirkning, finne forbedringer i driften og behandlingstilbudet, og ikke minst sørge for at Hernes har høy kvalitet og gode pasientforløp.
Brukerutvalget gjennomfører blant annet tre årlige undersøkelser blant pasientene på instituttet. Alt innsamlet materiale dokumenteres og formidles for videre faglige vurderinger.
PRIS VIKTIGERE ENN KVALITET
Det er nå en pågående anbudsprosess i helseforetakene. Det skal kjøpes behandlingsplasser innenfor rus, psykiatri og rehabilitering/arbeidsrettet rehabilitering.
Helse Sør-Øst skal kjøpe rehabiliteringstjenester for 1,2 milliarder kroner i runden med nye anbud som gjelder fra 2026.
Tildelingen av såkalte avtaler skal baseres på en vekting mellom pris og kvalitet, der pris teller 60 prosent og kvalitet teller 40 prosent.
Dette er omvendt fra tidligere prosesser, der kvalitet har vært viktigst.
Hernes Institutt har med sin store tverrfaglighet og kompetanse bedrevet arbeidsrettet rehabilitering siden 1954, og tar imot pasienter fra hele landet.
Etter 70 års drift merker institusjonen som er en del av spesialisthelsetjenesten at pågangen av pasienter avtar, samtidig som stadig flere har behov for det behandlingstilbudet som finnes ved Hernes Institutt.
GODE RESULTATER
Hernes Institutt kan dokumentere behandlingsresultater etter opphold siden starten av nittitallet, og er landskjent fordi resultatene av behandlingen hele tiden har vært meget god.
Det har vært og er et stort oppdrag for staten å få folk ut i jobb.
Dette er blant annet påpekt i Riksrevisjonens rapport høsten 2024, der det utrykkes bekymring for tilbudet som gis unge voksne i langtidssykemelding.
Statistikken viser at pasienter som har gjennomført opphold på Hernes er formidable.
Sommeren 2024 arrangerte Hernes Institutt en fagdag om behovet for arbeidsrettet rehabilitering. Les om det her.
Ett år etter endt behandling mottar under 50% av pasientene sosiale ytelser fra staten, og de er tilbake i jobb.
Gjennomsnittlig sykemeldingstid før innleggelse/opphold ved Hernes Institutt er 13 måneder, mens gjennomsnittalderen hos pasientene er rundt 44 år.
NAV
I en pressemelding 29. november 2024 melder NAV at sykefraværet i Norge fortsetter å øke. Landet har nå det største legemeldte sykefraværet siden 2009, da vi var rammet av svineinfluensaen.
Det er mennesker med muskel- og skjelettlidelser som er den største gruppen av sykemeldte. De utgjør nå 34% av alle tapte dagsverk.
Symptomer og plager i ryggen hadde den største økningen i denne diagnosegruppen.
-Med disse tallene fra NAV, er det fullstendig ubegripelig at Hernes Institutt har en betydelig nedgang i antallet pasient-henvisninger. Vegard Paulsen, brukerutvalget.
HELSE SØR ØST
Helse Sør Øst forklarer økningen i antall avslag til arbeidsrettet rehabilitering (og rehabilitering generelt) med at det kom en endring i Prioriteringsforskriften 1. juni 2024.
Kort fortalt går den ut på at kost- nyttevurderingene ved prioritering ble «betydelig presisert».
Vegard Paulsen kommenterer dette med at Hernes Institutt registrerte et betydelig fall i antall henvisinger allerede helt i starten av 2024, altså før denne forskriften kom.
UFORSTÅELIG
-Det som bekymrer oss i brukerutvalget mest, er at helsemyndighetene bruker kost/ nytte-prinsippet til å begrense langtidssykemeldte sin tilgang til et rehabiliteringstilbud som vil gi muligheten til å komme tilbake i jobb, sier Paulsen.
-Vi er alle kjent med de store samfunnsøkonomiske konsekvensene av å få flere ut av helsekøene og ut i jobb, og slik sett burde kost/nytte-innskjerpelsen ført til større etterspørsel etter Hernes Institutt sine rehabiliteringstjenester, ikke mindre!
Vegard Paulsen i brukerutvalget sier også at det er en frykt for at langtidssykmeldte hoper seg opp ute i de kommunale fysioterapitilbudene.
-Dette er ikke unikt for Hernes Institutt, men skjer over hele landet, avslutter Paulsen.
Han mener det som skjer er uforståelig, når vi vet at antallet sykemeldte øker og regjeringen har meldt at det skal gjøres mer for at flere kommer tilbake i arbeid.
DIREKTØRENS KOMMENTAR:
Administrerende direktør Ole Jo Kristoffersen ved Hernes Institutt forstår utspillet fra brukerutvalget ved institusjonen godt.
Han sier til Østlendingen at nedgangen i antallet henvisninger både er noe nytt og en grunn til bekymring.
-I stiftelsen Hernes Institutt er vi nå bekymret for at mange med langt fravær fra arbeidslivet ikke får den helsehjelpen de trenger.
Les mer i artikkelen (bak betalingsmur) i Østlendingen .
