På julaften det herrens år 1922 ble Ingolf Strand født. Han er dermed i skrivende stund omtrent nittini-og-et-halvt år gammel. Ingolf har har bodd på Søbakken i Elverum i hele sitt liv, bortsett fra noen korte år under utdanning, og da han var i militær tjeneste. For 70 år siden jobbet han som snekker på det som skulle komme til å bli Hernes Institutt. Etter det har han ikke vært der.
Kort om instituttets historie
Under krigen var eiendommen i Kulbulia antakelig et slags rekreasjonssted for nazistene. Ingen vet helt sikkert hva som skjedde her på den tiden. Eiendommen tilhørte nazi-statsråd Albert Viljam Haglin, som ble dømt til døden under landssvikerprosessen. Etter krigen sto bygningene til forfalls, men på første del av 50-tallet kjøpte fylkesskogmester Per Føyn eiendommen. Hans kongstanke var å bygge om stedet til å bli en behandlingsinstitusjon for skogsarbeidere med belastningsskader og vondt i kroppen. Føyn samarbeidet med flere for å realisere Hernes Institutt, blant annet den kjente idrettslegen Birger Tvedt.
Historien om instituttet fra den spede start er omfattende nok til å fylle en hel bok – og dette har da også blitt gjort for noen år tilbake. Boken er ført i pennen av Knut Fjeld, som er pensjonert Østlendingen-journalist. Hvis du er interessert i denne boken kan du kjøpe den ved å kontakte oss på instituttet.
Ingolf hos Martin M Bakken
Det var altså som snekker i Elverumsfirmaet Martin M Bakken at Ingolf hadde sitt virke i Kulbulia i årene 1952 – 1954.
– Restaureringen og ombyggingen gikk sakte, minnes Ingolf. Det var lite penger til materialer, og det gikk i rykk og napp i takt med ressurstilgangen for gründerne. Men jeg husker at jeg hadde veldig sans for tanken om å lage et behandlingssted for slitne skogsarbeidere.
Elverum fikk hard medfart under krigen. Som ansatt og senere arbeidsleder i det lokale byggefirmaet har Ingolf vært med på å bygge opp igjen mye av det som er Elverum sentrum i dag. Det er altså mange flere enn oss på instituttet som har nytt godt av den innsatsen Ingolf har gjort gjennom et langt arbeidsliv.
– Du verden, jeg kjenner meg ikke igjen, utbryter han når han tar en titt på uteområdet og dagens bygningsmasse. Jeg hadde aldri kunnet forestille meg at det kunne bli så fint her oppe!
Tok kontakt i 2021
På tampen av 2021 fikk Ingolf det for seg at han skulle bruke opp pengene på taxikortet som denne kategorien seniorer har, og han kom på idéen om å kjøre oppom Hernes Institutt. Etter kjøreturen fikk han lyst til å gjennomføre et ordentlig besøk. Dermed ringte han instituttets direktør Ole Jo Kristoffersen, og de gjorde en løselig avtale.
På grunn av pandemien og restriksjoner gikk månedene uten at det skjedde noe mer, men da samfunnet åpnet opp ringte Kristoffersen tilbake for en mer konkret avtale.
– Jasså, det er liv i deg, sa Ingolf (99-og-et-halvt) humoristisk da direktøren ringte. Jeg trodde du kanskje hadde glemt meg?
Besøket ble berammet til 5. mai. Vi var heldige med været og det var en flott solskinnsdag. Etter en kort “joggetur” ute med rullator ymtet Ingolf frempå om at det kunne være godt å sette seg ned.
– Jeg er ikke så sprek som dere tror, sa Ingolf. Det bare virker slik, fordi jeg har mine sjelsevner i behold. Det er verre med synet. Hvis jeg skal lese noe er det bokstavelig talt med lykt og lupe.
Kake og intervju
Innendørs tok det likevel litt tid før den eldre herremannen fikk satt seg ned. På veggene i hovedbygningen henger det en serie paneler som tar for seg instituttets historie, og her var det bilder tilbake til 60-tallet som Ingolf kunne kjenne igjen.
Endelig på plass i kantina på Hernes Institutt vanket det kaffe og kake. Og en hel del historier fra et langt liv. Som med instituttet, så er det Ingolf har å fortelle nok til å fylle en bok. Den boken er ikke skrevet enda.
Journalist Rune Hagen fra Østlendingen hadde tatt turen til instituttet for å være med på Ingolf Strands besøk. Det resulterte i en flott reportasje på Østlendingens nettutgave:
Les saken om Ingolf på ostlendingen.no (Åpen for alle)
– Hva hva mener du er årsaken til at du har hatt så god helse og nådd denne alderen, spør Østlendingens journalist.
Ingolf sier at han alltid har spist mye grønnsaker, og antakelig er utstyrt med gode gener. Vi på Hernes Institutt mistenker at god fysisk form, og det å “jobbe riktig” gjennom et langt arbeidsliv betyr mye.
