Den 20. juni var helseminister Ingvild Kjerkol på besøk hos oss på Hernes Institutt. Besøket var foranlediget av en invitasjon fra direktør Ole Jo Kristoffersen på vårparten i år.
– Vi har fanget opp foruroligende signaler fra helsemyndighetene, sier Kristoffersen. Det kuttes i rammebetingelsene for vårt behandlingstilbud. Ministeren har uttalt i Stortinget at det er for lite kunnskap om effekten av behandlingsmetodene i arbeidsrettet rehabilitering. Derfor tenkte vi det kunne være en god idé å invitere ministeren hit, slik at vi kunne fortelle litt mer om hvordan vi jobber, og de resultatene vi oppnår her. Men mest av alt ønsket vi å formidle våre bekymringer for de pasientgruppene som trenger slike tilbud her til lands.
Kort briefing, og møte med to pasienter
Ministerens besøk ble innledet med en briefing på instituttets møterom. Der ble Kjerkol blant annet presentert for behandlingsfilosofien vår, og litt statistikk: Ett år etter avsluttet behandling hos oss er ca 50% av pasientene tilbake i jobb hos samme arbeidsgiver. Ytterligere 10% er i jobb, men hos ny arbeidsgiver. Nesten halvparten av pasientene er HELT friskmeldte ett år etterpå.
På instituttet har vi et brukerutvalg, som hjelper oss å samle inn data om blant annet pasienttilfredshet ved oppholdets slutt. Etter avsluttet behandling svarer 100% av de spurte at metoden vi bruker på Hernes Institutt er veien å gå for å folk tilbake i arbeid.
Etter briefingen var det tid for en omvisning, for å se på fasilitetene. På denne rundturen møtte Kjerkol to pasienter som hadde hver sin sterke historie å fortelle.
Kaker, kaffe, og en bønn om opprettholde finansieringsnivået
Tilbake på møterommet etter omvisningen vanket det kaker fra Hernes Institutts eminente kjøkken. Ole Jo Kristoffersen benyttet den uformelle seansen til å legge frem sin argumentasjon.
– Vi som driver i dette fagfeltet av rehabilitering i landet ser på oss selv som et av helsevesenets sterkeste virkemidler for å motvirke sosiale ulikheter i samfunnet, fordi vi bidrar til å få flest mulig tilbake i jobb, sa Kristoffersen. Et annet viktig forhold er at vårt helsetilbud ikke finnes i sykehusene, og det er heller ingen planer om at dette skal inn, fordi tilbudet allerede finnes i ideelle virksomheter som vår.
I Norge i dag er det om lag 700.000 personer i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet. Andelen innen kategorien “ungt utenforskap” (unge mennesker som verken har arbeid eller er under utdanning) er fordoblet på sju år.
– Jeg er meget bekymret for denne utviklingen, og jeg regner med at regjeringen deler den med meg. Som samfunn kan vi ikke leve med at det blir færre og færre arbeidsdyktige til å dekke pleiebehovet for våre eldre. Og ikke minst generere nok skatteinntekter til fellesskapet i fremtiden.
Helseministeren nikket samtykkende til dette.
– Hvis en pasient har blitt friskmeldt og jobbet i 13 uker etter behandling hos oss, vil behandlingen være “tilbakebetalt” i form av sparte trygdeytelser og innbetalt skatt, poengterte direktør Kristoffersen.
Hernes Institutt forsterker og spisser nå tilbudet vi allerede har til de unge i alderen 18 – 30 år, fordi vi vil bidra til at flere av disse kommer ut i arbeidslivet.
– Vår bønn til helseministeren er at rammebetingelsene i fagfeltet opprettholdes. Vi ber ikke om mer penger, vi ber kun om mulighet til å drive videre med samme økonomi, og kunne tilby samme antall plasser som i dag. Hvis vi i tillegg kunne få opprettholdt en kompetansetjenestefunksjon for både helsesektoren og NAV-sektoren samlet, ville vi bli meget glade, sa instituttets direktør.
Ingen lovnader, men positive signaler
Direktør Kristoffersen har stor forståelse for at helseministeren ikke kan komme med noen lovnader rett over bordet etter et slikt uformelt besøk.
– Med forbehold om at jeg tolket det Kjerkol sa riktig, så synes jeg hun ga positive signaler om at hun vil følge opp de bekymringene vi gjorde rede for. Hun nevnte blant annet at ordningen med fritt behandlingsvalg skal skrotes, og dette kan innebære at det blir en evaluering av anskaffelsesprosessene som de regionale helseforetakene har gjennomført. Jeg oppfattet det slik at ingenting er hugget i stein, og at ting kan komme til å se annerledes ut når statsbudsjettet foreligger. Det er i så fall positive signaler.
– Beregningen som viser at en behandling ved Hernes institutt er selvfinansiert hvis en arbeidstaker står i jobb i 13 uker etterpå er interessant, sa Kjerkol avslutningsvis. Det skal jeg ta med meg videre, og se nærmere på.
