I 2024 er det 70 år siden Hernes Institutt ble etablert. I jubileumsåret byr vi på noen historiske artikler gjennom alle disse årene. Bakgrunnen for tekster og foto i denne artikkelserien kommer fra boka “Når de andre har gitt opp”, som journalist og forfatter Knut Fjeld skrev for instituttet i 2016.
EN TANKE OM BEDRE ARBEIDSTEKNIKK
Det var enkle kår da instituttet startet virksomheten i Kulbulia i Hernes i 1954/1955, slik vi kan se det på hovedbildet i denne artikkelen. En hovedbygning, en mindre stue, et stabbur og låven dannet rammen rundt den nye virksomheten. I stor grad ble instituttet skapt ved at forstkandidaten Per Føyn og idrettslegen Birger Tvedt møttes i en faglig sammenheng under et idrettsstevne i Kongsvinger i 1947.
Birger Tvedt hadde arbeidet som lege for norske flyktninger i Sverige under krigen, mens Per Føyn var nyansatt som driftsteknisk fylkesskogmester i Hedmark. Sammen mente de at erfaringer fra idretten måtte kunne brukes i arbeidsteknisk opplæring for skogsarbeidere med harde arbeidsdager og tungt utstyr i skogen.
Tvedt hadde en filosofi for sitt arbeid, nemlig at menneskets iboende kraft til å forandre seg for å få det bedre kunne brukes mer og bedre. Gjennom opplæring kunne skogsarbeidere forstå mer av fysiske holdninger og aktivitet, og hvordan det påvirker kroppen. Han mente at selv den sykeste av de syke kunne lykkes med litt, og dermed få det bedre i sitt eget liv. Stikkordet var bevegelse, mente legen som ivret for det som ble begynnelsen på Hernes Institutt.
HARDT ARBEID
I skogen hadde nye motorsager importert fra Canada kommet i bruk rett etter krigen. Disse forenklet mye for skogsarbeideren, men riktig arbeidsteknikk var også viktig for at de nye maskinene ikke skulle slite ut karene i skogen med nye belastningsskader.
Allerede fra 1949/1950 var Birger Tvedt i gang med undervisning om riktige arbeidsstillinger for skoleelever i alderen 7 til 12 år i Elverum, og i dag høres det merkelig tidlig ut. Men på den tida var det gutter i 14-15-årsalderen som allerede var i full gang med skogsarbeid, og som hentet gode dagslønner i skogen. Det var disse nye arbeidskreftene Birger Tvedt ville sørge for at fikk en god start på et hardt yrkesliv.
TIL FOTS
Arve Øvre fra Sørskogbygda var en av de som fikk undervisning om bedre arbeidsteknikk, og han var også blant de første som fikk seg arbeid på Hernes Institutt. Han minnes at han som sekstenåring pakket sekken full av mat, tok bussen så langt han kunne, og deretter gikk de siste ni kilometerne til Kulbulia. En av de viktige oppgavene den gang var å holde dieselaggregatet i drift, slik at eiendommen hadde strømforsyning.
I neste artikkel kan du lese mer om hvorfor akkurat eiendommen i Kulbulia i Hernes ble valgt for institusjonen. Det er en historie som berører mørke kapitler fra andre verdenskrig i Norge, og arbeidet for å skaffe penger nok til oppstart av noe helt nytt i åra etter krigen.