Direktør Ole Jo Kristoffersen på Hernes Institutt ser med økende bekymring på den manglende motivasjonen ute i befolkningen for å følge anbefalinger og smittevernregler. Han har hele tiden etter at covid-19 førte til shut down av Norge vært opptatt av at pasienter og ansatte skal oppleve instituttet som et trygt sted å være, og at oppdragsgiveren vår Helse Sør-Øst RHF, skal ha tillit til at vi ivaretar kvalitet og sikkerhet i tjenestetilbudet vårt.
– Hernes Institutt er utrolig sårbart, med tanke på å eventuelt få inn smitte. Årsaken til dette er at vi tar i mot pasienter fra hele landet. Det betyr selvfølgelig en høyere risiko for at vi kan bidra til å spre smitte fra områder med høyt smittetall.
Smitteøkning i Norge
Gjennom sommeren har det i stor grad vært åpnet for utenlandsreiser, og det har også vært åpnet for turister til Norge fra en rekke land. I etterkant av sommerferieavviklingen ser vi at smitten er økende, og en videre gjenåpning av landet er satt på vent. Helsedirektør Bjørn Guldvog sier i et lengre intervju med VG 13. august at det er all grunn til å holde fokuset på smittevern oppe:
– Det er vanskelig å spå hvordan smittesituasjonen blir utover høsten. Orker vi ikke å følge rådene, vil det bli verre enn det er nå, sier helsedirektøren.
Kristoffersen er glad for at Hernes Institutt har klart å opprettholde driften gjennom hele sommeren, det har vært et viktig bidrag til at ventetiden for pasientene ikke har blitt enda lenger i sommer. Han takker både ansatte og pasienter for fleksibilitet slik at dette har vært mulig å gjennomføre. Nå er det viktig at vi ikke slapper av i forhold til smittevern, det kan få store konsekvenser for videre drift hvis vi får smitte på Instituttet.
Vi må bruke hodet!
Vi må tydeligvis tenke oss godt om ved reiser innenlands i tiden fremover. Er det strengt tatt nødvendig å reise til områder med høyere smittenivå enn der du bor? Direktørens bekymring er om vi skulle komme i en situasjon hvor vi må stenge ned igjen. Derfor kartlegger reiseaktiviteten til alle nye pasienter, og ansatte og pasienter snakker mye om å begrense sosial aktivitet og reising til kun det som er høyst nødvendig.
Pr dags dato har vi klart å stabilisere oss med en behandlingskapasitet for 38-40 pasienter. På tross av dette er ventetiden for behandling fortsatt på ca seks måneder. Altså – like lang ventetid nå som den uka vi kunne åpne opp etter å ha vært stengt en periode. Vi gjør derfor det vi kan for å unngå at vi må redusere driften, i verste fall gjøre en ny nedstengning. Det vil føre til enda lenger ventetid for pasientene på ventelisten vår, presiserer Kristoffersen.
Basert på tillit
Å vurdere forsvarlige smitteverntiltak har vist seg å være en kontinuerlig prosess, ettersom situasjonen i Norge og Europa endrer seg hele tiden. Langsiktighet er et stikkord for de planene vi legger nå: Vi tror at koronasituasjonen kommer til å vare lenge.
– Tiltakene her på instituttet basert på tillit, både for ansatte og pasienter. Vi vil unngå å etablere et slags “overvåkingsregime”.
– Som helseinstitusjon har vi litt andre smittevernsegler enn de som gjelder for samfunnet ellers, og det kan føre til at det blir litt vanskeligere å forstå hensikten med noen av dem. Men vi tror at alle som er på instituttet forholder seg greit til reglene fordi det etterhvert er blitt dagligdags for alle å ta hensyn til covid-19 viruset i nær sagt alt vi foretar oss, avslutter Kristoffersen.