I ti uker har Tor-Gabriel Rysst Moe (22) sett vinteren forsvinne og sommeren komme utenfor vinduene på Hernes Institutt i Elverum.
Tidlig i juli 2024 reiste han hjem til Tønsberg etter et opphold som har forandret livet hans.
Et vinnerlag rundt Tor-Gabriel: Lege Ahmed Samawi, ungdomskoordinator Guri Støle, attføringskonsulent Marianne Bakken, Tor-Gabriel Rysst-Moe, ergoterapeut Kristin Haugen og fysioterapeut Bente Rudquist.
I den første halvdelen av denne artikkelen kan du lese Tor-Gabriels historie. I den siste halvdelen av denne artikkelen kan du lese fagfolkenes vurderinger og beskrivelser av samarbeidet med Tor-Gabriel.
Tor-Gabriel Rysst-Moe har samtykket til at Hernes Institutt kan dele noen av sine erfaringer i denne saken, fordi han håper historien og erfaringene også kan hjelpe andre som kan trenge arbeidsrettet rehabilitering.
En vond rygg
Siden Tor-Gabriel var 15-16 år har det vært noe som har skurret i ryggen. Noe som var mer enn voksesmerter. Han opplevde det han kaller kraftige hekseskudd flere ganger, men ingen leger fant noe de mente var feil.
Plagene i ryggen slo likevel unggutten helt ut. Han ble flere ganger liggende i 2-3 uker med smerter i ryggen.
-Kanskje var det litt dårlige gener, smiler Tor-Gabriel i dag. Han har en far som også har slitt med en rygg som ikke har spilt helt på lag, enda han har vært helt normal fysisk aktiv hele livet.
I mai 2023 ble ryggplagene til Tor-Gabriel kraftigere, med to hendelser som han kaller hekseskudd på kort tid.
-Jeg søkte etter helsehjelp, og var skuffet over leger som ikke kunne hjelpe, sier Tor-Gabriel. Et bytte av fastlege førte til nye undersøkelser og undersøkelser på sjukehus.
Svaret han fikk var ikke det han håpet på; -Du må bare ta det rolig og vente på at det blir bedre, fordi dette er plager som ofte leger seg selv.
Hernes Institutt i ti uker: I vår og sommer har Tor-Gabriel fått arbeidsrettet rehabilitering på Hernes Institutt, med mål om retur til full stilling som lærling som prosessoperatør.
Prolaps
Etter tre måneder var tålmodigheten over. Tor-Gabriel ville ha bedre svar og ble sendt på MR-undersøkelse. Der fant legene to såkalte bredbasede prolapser som ortopeden sa måtte “tørke ut”.
Plagene og smertene i ryggen fortsatte. Høsten 2023 var det tid for undersøkelse på Ullevål sykehus. -Der møtte jeg en spesialist som hadde samme budskap om at prolapser skal “tørkes ut” siden jeg ikke hadde særlig store plager med for eksempel stråling utover i beina, forteller Tor-Gabriel.
-På det tidspunktet var jeg skikkelig frustrert over mangelen på noe som kunne hjelpe meg, og da oppdaget jeg min private helseforsikring.
Inngrep
Dermed sto privat helsehjelp for tur. En klinikk i Oslo-området fikk satt Tor-Gabriel opp for operasjon av prolaps 20.september 2023. Etter operasjonen kunne han gå ganske uanstrengt etter ei ukes tid. -Det var en fantastisk opplevelse, forteller Tor-Gabriel.
Etter et par måneder tilbake på jobb var det likevel noe som ikke stemte i ryggen, og en dag var smertene fullt og helt tilbake. Dermed var nedturen på plass, sammen med en 80% sykemelding og nye MR-bilder som ikke viste noen feil.
Hernes Institutt
På januar 2024 fikk Tor-Gabriel høre om Hernes Institutt av noen som hadde egne erfaringer fra institusjonen. Han var i tvil om nytteverdien, men tok det likevel opp med fastlegen som henviste til et opphold i Elverum.
-Jeg kom hit på krykker 17.april i år, sier Tor-Gabriel. Han var ikke i særlig god form, og spent på hva som skulle komme nå, etter alle nedturene.
Kaste krykkene
-Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva som har skjedd her, sier Tor-Gabriel og smiler bredt i sommersola. -Men jeg har jo lært noe om prolapser, hvordan en rygg fungerer og misforstått frykt for smerte som gjorde at plagene mine bare fortsatte. Jeg har levd med et handlingsmønster mot vondt i ryggen som ikke har hjulpet meg, rett og slett.
Klar for å kaste krykkene: Tor-Gabriel sammen med sin ergoterapeut og fysioterapeut.
Ved inngangen til juli 2024 har han tilbakelagt ti uker med behandling og trening på Hernes Institutt. Han har kastet krykkene, trent daglig og lært om nye grenser for hva kroppen, hodet og ryggen skal tåle før han legger seg ned.
-Disse ukene har gitt bed fysisk bedring og mange “aha-opplevelser” for livet, og g jeg vet mye mer om alt ryggen min faktisk kan tåle av trening og ubehag uten at jeg bekymrer meg for det på samme måte som før, sier Tor-Gabriel.
-Disse ukene har gitt meg fysisk bedring og mange “aha-opplevelser” for livet.
Privat foto: fra boksetrening i idrettshallen på Hernes Institutt.
-Det er faktisk så konkret som at jeg våknet etter et par uker her på Hernes Institutt, og kjente at ryggplagene “løsna” på en annen måte enn før. Jeg fulgte gode råd i god behandling, og våget derfor mer fysisk aktivitet enn på lenge.
Så denne gangen er plagene borte for godt, tenker du?
Tor-Gabriel nøler. -Tja, det er jo ikke slik at jeg ikke kjenner noe i ryggen lenger. Men det er småtteri mot hva det har vært. Jeg tenker ikke på senga eller sofaen når det gjør vondt. Jeg tenker på aktivitet.
-Jeg tenker at målrettet og tilpasset trening og treningserfaring skal bli med hjem til Tønsberg, og sørge for at jeg kommer raskest mulig opp i full stilling igjen.
Det er bra, for Tor-Gabriel har mye som skal på plass i livet. Han er veldig glad i lærlingeplassen han har som prosessoperatør hos en legemiddelprodusent.
Han begynte der i juni 2022, og har fått læretida vanskeliggjort med sykefravær. Nå håper 22-åringen at læretida kan fullføres på en god måte, og at han snart er fagarbeider med god rygg, godt mot og lyse utsikter.
Lege Ahmed Samawi: Sjokkert
Det var Ahmed som tok imot Tor-Gabriel da han kom til Hernes Institutt på krykker i april.
Lege Ahmed Samawi, Hernes Institutt.
-Jeg må si at jeg ble litt sjokkert, fordi våre pasienter som regel ikke er så smertepåvirket når de kommer hit. Han var i en tilstand som jeg ikke fikk til å stemme med det kliniske bildet. Jeg var veldig usikker på om han kunne starte opp behandling hos oss i april.
Sammen med et lag av gode kolleger ble det gjort en vurdering. Tor-Gabriel fikk starte behandlingen fordi behandlingsteamet så at dette var en ungdom som trengte raskest mulig hjelp ut av en vanskelig livssituasjon.
-Han fikk beskjed om at dette ville bli tøft, med behov for en fysisk og mental “re-start”, og det har han virkelig bevist at han var klar for, sier Ahmed i dag. -Denne pasienten har hele tiden vært motivert for behandling, læring og mestring. Det er helt avgjørende for resultatene vi kan få til her ved instituttet, sier Ahmed.
Når forsto du at oppholdet ville bety så mye for Tor-Gabriel?
Ahmed smiler, og kikker ut av vinduet. -Noen uker etter at han kom hit, så flere av oss at han var ute på løpetur i området. Da forsto jeg at dette ville lykkes, og det er en fantastisk opplevelse hver gang det skjer.
Ergoterapeut Kristin Haugen: Motivert pasient
Kristin arbeider med kartlegginger og tilrettelegginger for å finne gode løsninger for pasienter som skal tilbake i arbeid.
Dette i samarbeid med blant andre andre kolleger på instituttet, fastleger, pasientenes arbeidsgivere og NAV.
Ergoterapeut Kristin Haugen, Hernes Institutt.
-I tillegg til dette har jeg som ergoterapeut oppmerksomhet på hva som er viktig i livet for pasientene, i forhold hverdagsmestring på hjemmebane, på jobb og i fritidsaktivitet, forteller Kristin.
Hun forteller også at Tor-Gabriel har vært veldig motivert for å komme tilbake i jobb, som er et godt utgangspunkt for arbeidsrettet rehabilitering med mål om å komme tilbake i jobb.
-Mitt samarbeid mitt med Tor-Gabriel startet med en generell prat om arbeidsoppgaver, belastninger og mestring, fortsetter Kristin.
-Han samtykket også til at jeg kunne kontakte arbeidsgiver for å kartlegge nærmeste leder sine tanker rundt arbeidssituasjonen og aktuelle tilrettelegginger.
Det ble laget en «plan for oppstart i jobb» sammen med Tor-Gabriel og med arbeidsgiver i et digitalt møte. I møtet deltok også representanter fra fylkeskommunen/opplæringskontoret, fordi Tor-Gabriel er lærling.
Møtet resulterte i en plan som Tor-Gabriel og nærmeste leder følger opp i tida framover.
-Vår anbefaling fra Hernes Institutt er at det gjennomføres en evaluering med aktuelle parter i etterkant av et behandlingsopphold, der arbeidstid, oppgaver og arbeidsmengde drøftes og klargjøres.
Hvis pasienten ønsker det, kan også vi delta i slike evalueringer i etterkant av en behandling, avslutter Kristin.
Fysioterapeut Bente Rudquist: Endringsprosess
Bente beskriver en smertepreget og engstelig pasient i skilpaddefart på krykker ved ankomst. Med målrettet rehabilitering og egentrening har svært mye snudd.
-Dette kan framstå som et lite under for noen. Men det er ikke noe under. Dette er et resultat av kognitiv adferdsterapi i praksis, sier Bente.
-Dette kan framstå som et lite under for noen. Men dette er ikke noe under.
Fysioterapeut Bente Rudquist, Hernes Institutt.
-På Hernes Institutt jobber vi tverrfaglig med ulike profesjoner med den samme forståelsen. Vi jobber sammen med pasienten mot det samme målet. Vi forstod raskt at Tor-Gabriels funksjon og tenkemåte var preget av frykt, forteller Bente.
-Han hadde mange erfaringer som underbygget denne tenkningen. Gjentatte ryggepisoder med sterke smerter og tap av funksjon gjorde at hans tanker om en “skrøpelig rygg” som ikke skulle belastes, ble «bekreftet».
I samtaler forklarte Bente hva MR-bildene viste, og hva beskrivelsene betød. Ryggen til Tor-Gabriel er ikke skadet eller skrøpelig, slik han forestilte seg og fryktet. Budskapet fra Bente og teamet på Hernes Institutt var klar og tydelig; denne ryggen er frisk, og den skal trenes og brukes!
Helhet i behandlingen
-Menneskets adferd og tenkning styres i stor grad av følelsene våre, fortsetter Bente. -Når en pasient har sterke ryggsmerter blir vedkommende redd. Det eneste naturlige er å beskytte ryggen og unngå å belaste den.
Tor-Gabriels adferd og tenkning var basert på det han kjente i ryggen: skremmende smerter som satte ham på sidelinjen av sitt normale liv gjentatte ganger.
Etter flere måneder med krykker hadde han blitt stadig svakere, stivere, mer smertepreget og anspent.
-Hvis man er redd for det man kjenner og tror man kjenner, forsterkes smerteopplevelsen, understreker Bente. -Morfinpreparater fungerer dårlig på engstelige pasienter.
Tor-Gabriel opplevde lite smertelindring av medikamentene han brukte, og derfor var det behov for en annen tilnærming, forteller Bente videre.
Undervisning om ryggen og hva den tåler, kombinert med ulike tester for å bekrefte at alt fungerte som det skulle, gjorde at Tor-Gabriel ble trygg i behandlingen på instituttet.
-Han er en tøffing som tåler mye smerte, og motivasjonen for å få tilbake livet sitt var enorm, forteller Bente. -Å ha vondt i ryggen var han vant til, men de langsiktige konsekvensene av smertene skremte ham mer: «Skal jeg aldri kunne jobbe? Skal jeg aldri mer på jakt? Aldri fiske? Skal jeg ikke kunne leve normalt?».
Endring
I endringsprosesser er det lurt å spille på følelser, forteller Bente videre. -Jeg spurte ham om han noen gang tok oppvasken i leiligheten sin på Hernes Institutt. Jeg spurte ham også om han noen gang ble bedt om å gå ut med søpla?
Medpasientene hadde stor omsorg for Tor-Gabriel. De serverte ham mat, knyttet skolisser og fant fram treningsutstyr. De ga ham kort og godt «full service». Det var heller aldri noen kommentarer når han kom for sent. Krykkene førte med seg mange ubevisste «goder».
-Jeg provoserte ham litt, smiler Bente og tenker på kommentaren om at «du slipper unna med alt, og blir behandlet som barn med de krykkene, men vil du egentlig ha det slik?”.
“-Du slipper unna med alt, og blir behandlet som barn med de krykkene, men vil du egentlig ha det slik?”.
Bente var tydelig på at hvis det skulle bli en endring, så måtte Tor-Gabriel bidra aktivt til endringen. Første steg var å kaste krykkene. Deretter gjorde den tilrettelagte treningen at han gradvis ble sterkere og mykere.
Med stadig økende trygghet slapp også de store muskelspenningene i ryggen. Han ble fortalt at “ja, det kommer til å gjøre vondt, men det er ikke farlig”, og han valgte å stole på det. Han opplevde forverring av plagene, men erfarte at det gikk over hver gang. Det ble stadig mindre skummelt å bevege ryggen.
Tor-Gabriel tok alle utfordringer på strak arm, og var villig til å teste ut nye ting, selv om det innimellom kjentes utrygt. Ulike input fra forskjellige yrkesgrupper gjorde at nervesystemet ble «bombardert» med ulike impulser og aktiviteter gjennom hele dagen.
Nye mønstre ble etablert i hjernen, og en gammel sannhet om at ryggen må hvile seg frisk, ble stadig visket ut.
Tid til behandling og endring
Funksjonen ble gradvis normalisert, og feilfunksjoner avtok. Krykkene forsvant, og Tor-Gabriel deltok etter hvert med fullgod funksjon i alle aktiviteter: boksing, slyngetrening, frisbeegolf og løping med bakkeintervaller.
Slike prosesser tar tid, og det krever tett oppfølging, forteller fysioterapeuten som har fulgt Tor-Gabriel tett i vår og sommer.
-Samtaler, gradvis eksponering og bøttevis med erfaringer og mestringsopplevelser gjør at det nå er trygt å bevege ryggen, sier Tor-Gabriel. Vaner har blitt etablert på nytt, og endringene er forhåpentligvis varige.
-Samtaler, gradvis eksponering og bøttevis med erfaringer og mestringsopplevelser gjør at det nå er trygt å bevege ryggen.
Mestring og arbeid
Tor-Gabriel hadde i utgangspunktet for dårlig funksjon til å nyttiggjøre seg av det tilbudet og aktivitetene vi har på Hernes Institutt. ‘
På grunn av hans unge alder og hans eget utsagn om at dette var hans siste mulighet, følte behandlingsteamet på instituttet at de ikke kunne avskrive ham.
-Han var en ung mann på vei til å bli akterutseilt fra et arbeidsliv han knapt hadde begynt på, sier Bente. Fokuset var å komme seg gjennom dagen fremfor å leve livet. Ved eventuelt fremtidige ryggepisoder vil han ha kunnskapen og tryggheten som skal til for å håndtere plagene på en mer hensiktsmessig måte.
Ungdomskoordinator Guri Støle: Tillitsfull
Guri har et spesielt fokus på unge mellom 18-30 år ved Hernes Institutt. Hun har fulgt opp Tor-Gabriel i arbeidstreningen.
Ungdomskoordinator Guri Støle, Hernes Institutt.
-Jeg husker godt første møtet med Tor-Gabriel i arbeidstreningen. Han fortalte meg at det eneste han ville var å “være normal, være som alle andre på min alder”. Han ville bare klare jobben, henge med kompiser og stikke på en fisketur.
Guri forteller at de to ganske umiddelbart opprettet et normaliseringsfokus. -Vi forsøkte å ignorere krykkene og fokuserte på vanlige og vårlige arbeidsoppgaver som raking, rydding i bed, vask av motorsykkel og bil, forteller Guri.
-Det som slår meg med Tor-Gabriel er at han til tross for alle dårlige erfaringer med helsevesenet, ganske umiddelbart hadde tillit til oss her på Hernes Institutt. Han har vært motivert og sagt ja til alt jeg har foreslått av arbeidsoppgaver og kommet med mange forslag selv.
-Han har klart, til tross for store smerter, å ha et godt humør og vært en positiv bidragsyter i det sosiale miljøet blant sine medpasienter. Det har vært en glede å følge han gjennom disse ukene og se hans fremgang, både fysisk og mentalt, sier Guri.
-Det har vært en glede å følge han gjennom disse ukene og se hans fremgang, både fysisk og mentalt.
Attføringskonsulent Marianne Bakken: Samarbeid
Marianne jobber med å sikre at pasientene som kommer til Hernes Institutt har en økonomisk ytelse under oppholdet. I tillegg bistår hun med karriereveiledning og jobbsøkerprosessen for de som ønsker og/eller må tenke nytt i forhold til jobb.
-Dette handler om at den enkelte kan få et nytt håp om en annen yrkesretning og avklare behov for ny eller tilleggskompetanse, sier Marianne. -I tillegg bistår jeg i kontakt med NAV i de tilfeller det er behov for videre samarbeid.
-Samarbeidet med Tor-Gabriel har handlet om samtaler og møter om økonomisk ytelser, forteller Marianne videre. -Dette sikrer ytelser under oppholdet og etter endt opphold, ettersom han har brukt opp sin sykepengerettighet.
I tillegg er det gjennomført et samarbeidsmøte med NAV under oppholdet, der hensikten med møte var å få informert NAV om videre plan for tilbakeføring til lærebedriften.
Videre ble det diskutert hvilken bistand det kan være aktuelt for NAV å bidra med videre i utdanningsløpet, slik at Tor-Gabriel skal kunne få gjennomført sitt utdanningsløp med mål om å ta fagbrev innenfor kjemisk prosessindustri på sikt.
Vinnerlaget
I juli 2024 gleder Tor-Gabriel seg stort til å begynne å jobbe igjen. Han ser fram til å henge med venner, jakte, fiske og gjøre alt som en ung mann skal gjøre.
Tilbake på Hernes Institutt sitter et lag av fagfolk igjen med gode minner etter enda en pasient som fikk kjenne på resultater av arbeidet med personlig tilrettelagt rehabilitering.
Fysioterapeut Bente er full av lovord om Tor-Gabriel og hans egeninnsats de ukene han har lagt bak seg. Det er summen av han og de ansatte på instituttet som uten tvil må kunne kalles et vinnerlag.
Klar for hjemreise: Tor-Gabriel på verandaen i beboerhuset på Hernes Institutt, her han har bodd i ti uker. Nå venter jobbstart i juli og nye tider med en bedre rygg.
-Det har vært en fryd å jobbe med denne unge mannen. Det gleder oss stort på instituttet at han nå reiser hjem med energi, humør, engasjement og stor fremtidstro, smiler hun.
