Gjennom et samarbeid med Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for arbeidsrettet rehabilitering, har Hernes Institutt høsten 2024 påbegynt et viktig arbeid for mer faglig utvikling og kartlegging rundt arbeidsrettet rehabilitering.
Målet med pilotprosjektet er at ny kunnskap skal føre til at flere som faller utenfor arbeidslivet skal kunne hjelpes tilbake i arbeid.
Tenker du at du trenger et sted som Hernes Institutt? Les mer om mulig hjelp her: https://hernes-institutt.no/hvem-far-plass/
Er du fastlege, og tenker at du har en pasient som kan ha nytte av behandlig på Hernes Institutt? Les mer om henvisninger her: https://hernes-institutt.no/hvem-far-plass/
Arbeidshelse
Kristin Haugen er ergoterapeutspesialist i arbeidshelse, og hun er fast ansatt ved Hernes Institutt.
Nå har hun søkt om støtte fra Norsk Ergoterapeutforbund til forskning og faglig utvikling basert på en svensk modell som har gitt gode resultater for sykemeldte.
Dette er faglig utvikling som også er viktig for Norge, i ei tid med stadig mer sykefravær, som igjen fører til tap av livskvalitet og livsmestring for mange mennesker.
I høst har Kristin og instituttet fått innvilget søknaden for den faglige utviklingen med en stor tildeling av de tilgjengelige pengene til formålet.
Sykefraværet i Norge øker
I september 2024 presenterte NAV nye tall som viser at sykefraværet i Norge øker. Det er alvorlig, fordi fraværet øker fra et allerede høyt nivå.
Høsten 2024 viser sykemeldingstallene at det er fraværet som følge av psykiske plager som øker mest, og dette er ofte fravær som fører til langvarige sykemeldinger, ifølge NAV.
Likevel: Til tross for kraftig økning i sykefravær med psykiske lidelser, er muskel- og skjelettlidelser fremdeles den vanligste årsaken til sykefravær.
Denne diagnosegruppen utgjør 33 prosent av de tapte dagsverkene i Norge. Det er i denne gruppa vi finner mange av pasientene ved Hernes Institutt.
Her kan du lese mer om økningen i sykefraværet i 2024:
Alltid behov for faglig utvikling
Kristin Haugen ved Hernes Institutt mener at de ferske sykefraværstallene fra NAV viser behovet for at det stadig må forskes på årsaker til fravær, og hvilke tiltak og behandlingsformer som kan være mest mulig effektive for pasientene.
Det er derfor hun og en gruppe kolleger nå vil gjøre mer inngående studier av hvordan dialogen mellom behandlingsinstitusjoner som Hernes Institutt, pasientene og ulike arbeidsgivere med langtidssykemeldte arbeidstakere kan bli bedre.
-I Sverige finnes det en metode for slik dialog som heter «ADA+, Arbetsplatsdialog for arbeidsåtergång – planering, uppfølgning och stød».
Det er denne modellen vi nå ønsker å studere nærmere, slik at vi kan skape en norsk versjon som blir relevant og konkret for det norske arbeidslivet, sier Kristin.
-Forskningen i Sverige har vist at ADA+ modellen både er mer strukturert og kan være mer effektiv som kartleggingsmetode.
Det finnes kartleggingsredskaper i Norge som synliggjør ulike jobbsituasjoner på en god måte, men som ikke inkluderer arbeidsgiver og planer om tilpasninger for den sykemeldte som skal tilbake i arbeid.
-Derfor mener vi det er spennende om ADA+ også kan bidra til forbedringer for oss i Norge, forklarer Kristin.
Tenker du at du kan ha nytte av et behandlingsopphold på Hernes Institutt? Les mer og se en film om instituttet her:
Faglig utvikling krever grundighet
Hernes Institutt og Rehabiliteringssentret AiR i Rauland har i lang tid vært ledende på arbeidsrettet rehabilitering i Norge.
Det har blitt slik fordi kunnskap og faglig innsikt rundt sykefravær er bygget opp over tid, og i møter med et stort antall pasienter.
Likevel blir de som arbeider på dette viktige fagfeltet aldri ferdig med forskning og utvikling av arbeidsmetoder, sier Kristin.
-På samme måte som samfunnet og arbeidslivet stadig endrer seg, så ser vi også et behov for at behandlingstilbudet må utvikles og endre seg for våre pasienter.
Tidligere var mange av pasientene på Hernes Institutt fra «sliteryrkene» i skogen og pleie- og omsorgstjenestene.
-Nå ser vi at pasientene er i alle aldre, og at de kommer fra en rekke forskjellige yrkesgrupper og har med seg flere ulike utfordringer, forteller Kristin.
-Derfor trenger vi stadig faglig utvikling, slik at vi kan bistå pasientene på best mulig måte ved langtidssykefravær.
Et prosjekt i flere steg
Hovedmålet til Hernes Institutt og Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for arbeidsrettet rehabilitering er å starte opp et pilotprosjekt som stemmer overens med prinsippet til Norsk Ergoterapeutforbund om å fremme deltakelse, hverdagsmestring og kompetanseutvikling.
Arbeidet er lagt opp i flere steg, der innhenting av relevant faglitteratur og oversettelse av den svenske ADA+ modellen er det første som må gjøres.
Deretter skal det settes i gang systematiske utprøvinger av behandlingsmodeller der helsetjenesten, pasientene og arbeidsgiverne arbeider så tett som mulig rundt målet om at den langtidssykemeldte skal komme tilbake i arbeid.
-Et slikt arbeid vil kreve at pasienter og vi fagfolkene prøver ut nye former for behandling og dialog basert på de svenske erfaringene, forteller Kristin.
Gjennom dybdeintervjuer vil prosjektet forsøke å finne ut av hva som kan skape enda bedre resultater enn de resultatene som allerede finnes på fagområdet.
I dette arbeidet må det jobbes systematisk med både skriftlige og muntlige tilbakemeldinger fra alle berørte, slik at alle kan føle seg sikre på at nye arbeidsformer faktisk fører til forbedringer for den enkelte pasient.
Så hva blir nytteverdien?
I ergoterapien er målet å sikre deltagelse og inkludering i samfunnet, også for de om av ulike grunner strever med inkludering i arbeidslivet og andre sammenhenger.
For at samfunnet skal lykkes med dette, kan ergoterapeuter bidra i et teamarbeid innenfor arbeidsrettet rehabilitering med sin kjernekompetanse om å gjøre hverdagslivet best mulig.
Med sin kunnskap om betydningen av aktivitet og deltagelse for den enkelte, bidrar ergoterapeuter med muligheter og løsninger når det blir et gap mellom helsa og hverdagens krav.
-Et teamarbeid med ulike faggrupper hvor også arbeidsgivere må inkluderes rundt hver enkelt pasient, er sentralt for å forstå best mulig hvordan personen, aktivitetene og omgivelsene påvirker hverandre, sier Kristin.
Her kan du lese historien til Ronny, en av pasientene som fikk hjelp på Hernes Institutt: https://hernes-institutt.no/en-grunnleggende-livsforandring/
Så lenge sykefraværet i Norge øker betydelig mer enn i andre sammenlignbare land, må steder som Hernes Institutt og Rehabiliteringssentret AiR være pådrivere for mer forskning på bakenforliggende årsaker, behandlingstilbud og effekter av behandlingen for den enkelte pasient.
Kunnskapshull
Kristin Haugen mener det er kunnskapshull rundt hvor mye og hvordan arbeidsplassene bør inkluderes i arbeidsrettet rehabilitering i Norge. Nettopp derfor bør den svenske ADA+ modellen studeres nærmere.
-Det kan antas at ved å bruke redskaper som ADA+, så vil ergoterapeutene ved Hernes Institutt kunne bidra til at flere pasienter kan komme raskere tilbake i arbeid, sier Kristin Haugen.
-Dette vil trolig skje fordi vi får til en enda bedre kartlegging på en strukturert og individuelt tilpasset måte, forklarer hun.
Det kan høres så enkelt ut, men innenfor denne sektoren av spesialisthelsetjenesten vet mange at gode resultater for den enkelte pasient er et resultat av forskningsbasert og erfaringsbasert arbeid over tid.
Forbedringer i 2025
Hernes Institutt legger til rette for gjennomføringen av pilotprosjektet, med Kristin Haugen som prosjektleder.
Deler av arbeidstiden vil bli satt av til dette arbeidet, og i tillegg har prosjektet fått en betydelig sum for gjennomføringen av dette prosjektet fra Norsk Ergoterapeutforbund for å frikjøpe Kristin til dette arbeidet.
Arbeidet med prosjektet og søknad om midler startet opp i høst, og målet er utføre selve pilotprosjektet i løpet av 2025.
Spent på fortsettelsen
Kristin Haugen er spent på arbeidet som ligger foran.
-Tidligere forskning viser at ADA+ modellen bidrar til tilbakeføring til arbeid i Sverige, og modellen har redskaper og metoder som ikke er testet ut i Norge til nå.
Jeg tror vi skal få til mye faglig forskning og utvikling det kommende året, slår Kristin fast.
Det i så fall gode nyheter for faget – og for pasienter som kommer til behandling på Hernes Institutt.
Her kan du se en liten film om livet på Hernes Institutt https://hernes-institutt.no/