RehabNytte er en prosjektstudie som skal undersøke hvilken nytte pasienter har av rehabilitering og på sikt bidra til å bedre og mer effektive rehabiliteringstjenester. Tonje Jossie Johnsen er en av koordinatorene for prosjektet på Hernes institutt og tror nytteverdien kan være stor.
Alt i alt er det 17 rehabiliteringssentre i spesialisthelsetjenesten i helseregionene Sør-Øst, Vest og Midt og Nord som deltar i studien som skal gå frem til 2020. Det er personer som mottar døgn- eller dagrehabilitering som skal følges.
– Den største diagnosegruppen er muskel-/skjelett sykdommer, skader og plager, forklarer Tonje, som til daglig er idrettspedagog og teamleder på Hernes Institutt.
– Andre diagnosegrupper er nevrologi, alvorlige sanseforstyrrelser, hjerte- og lungesykdommer, kreftsykdommer, lettere psykiske lidelser som angst og depresjon, sykelig overvekt, CFS/ME og komplekse følgetilstander.
Vet for lite om kvaliteten og langtidseffektene
Prosjektet er en konsekvens av et ønske fra FOU- nettverket i Virke rehabilitering om å få til et samarbeid på tvers av institusjoner, sier Tonje.
– Det skal undersøkes hvilken nytte pasienter har av rehabilitering, samt øke kunnskapen om grad og betydning av brukermedvirkning, sier hun. – Samtidig vil prosjektet også ha som mål å kvalitetssikre måleinstrumenter til bruk i forskning, i tillegg til å undersøke hvilken effekt innføring av kvalitetsindikatorer har for pasienters helse, funksjon og livskvalitet etter rehabilitering, utdyper hun.
– Selv om det er gjort noen separate studier på fagfeltet, savnet man en stor felles studie som kunne gi ytterligere informasjon om kvaliteten og langtidseffektene av den rehabiliteringen som gis. Jeg tror denne studien kan være nyttig, på flere nivå, sier hun. – Resultatene av innrapporteringen vil muligens ha betydning for pasienter og institusjoner. De vil kunne benyttes av pasienter i valg av rehabiliteringssted.
Kan omfatte så mye som 4000 pasienter
Det er de private rehabiliteringsinstitusjonene som ivaretar over halvparten av pasientene gjennom ytelsesavtaler med regionale helseforetak. Døgn- og dagopphold i de private institusjonene utgjør henholdsvis 65 og 59 prosent av den totale rehabiliteringsaktiviteten.
– Dersom en antar at 80 % av henviste pasienter er aktuelle og at 50 % av disse takker ja til å delta, vil en i løpet av studien få med mer enn 4000 deltagere, forteller Tonje. – Så det er et stort prosjekt!
En lokal prosjektkoordinator er ansvarlig for å rekruttere og registrere deltakerne i studien.
– Alle deltagere som takker ja til å delta i studien fyller ut spørreskjema ved oppstart og avslutning av rehabiliteringsoppholdet, og 3, 6 og 12 md etter rehabiliteringsstart, forklarer Tonje.
– All rapportering skjer i en nettportal som deltagerne logger seg på via tilsendt lenke på e-post med innloggingskode, så det er en enkel og grei måte å samle inn data på. Utfordringen ligger i å få pasientene til å fortsette å svare på skjemaene etter utreise. Vi vet at det er stor frafallsprosent på slike undersøkelser. Jobben ligger i å motivere pasientene til å svare etter 3, 6 og 12 mnd.
Nytteverdi
– Man håper at studien vil bidra til en etablering og utvikling av et forsknings- og utviklingsnettverk for gjensidig læring, i tillegg til en generell kompetanseheving på fagfeltet, forklarer Tonje.
Jeg håper studien bidrar til at vi på Hernes får mer innsikt i metode og praktisk gjennomføring av større studier og at vi får tilgang til forskermiljøer og deres kompetanse. Jeg ser på dette som en mulighet til å lærer mer om forskning og ikke minst kjenne litt på bruken av større skjemapakker på vår pasientgruppe. Det ligger føringer fra Helsemyndihetene og vår oppdragsgiver Helse sørøst om å kunne kartlegge og vise nytteverdien av rehabilitering.
Ikke minst så er vi spente på hvilke instrumenter som er egnet til vår pasientgruppe. Uansett så ønsker vi en slik studie hjertelig velkommen. Det blir spennende å se hva vi kan lære, både av prosessen og resultatene, avslutter hun.
FAKTA
Prosjektet er organisert som et samarbeid mellom forsknings- og utviklingsnettverket i de private rehabiliteringsinstitusjonene (FOU-nettverket), styret i Virke Rehab, brukerrepresentanter fra FFO, nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR), nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (NKARR) og regional kompetansetjeneste for rehabilitering Helse SørØst (RKR-HSØ).