I 2024 er det 70 år siden Stiftelsen Hernes Institutt ble etablert. I den anledning byr vi på noen historiske artikler.
Tekst og foto er hentet fra boka “Når de andre har gitt opp”, som journalist og forfatter Knut Fjeld skrev for instituttet i 2016.
Eget basseng
I siste halvdel av søttitallet kom betydelig nybygging på plass i Kulbulia. Blant annet kunne Hernes Institutt ta i bruk en helt ny svømmehall i pasientbehandlingen.
Før jul i 1976 kunne også lokale idrettsungdommer fryde seg over lek og fysisk aktivitet i svømmehallen. Østlendingen kunne bringe bilde av ivrige langrenns-rekrutter i Hernes Idrettslag i bygdas nyvinning.
Nye tider og nye målgrupper
Ved overgangen til åttitallet ble det også stadig mer aktuelt med nye målgrupper i pasientbehandlingen. Instituttet var tilstede med et faglig innlegg på Landbruksveka i 1978.
Representanter fra instituttet slo da fast at det var like stort behov for tiltak rundt bøndenes helse som for skogsarbeidernes helse.
Samme år var også den kjente «TV-legen» Einar Johannessen på besøk. Han laget et program der han fortalte om et meget godt og planmessig behandlingstilbud.
Johannessen måtte i tillegg tåle kritikk etter at programmet var sendt, fordi han konsekvent sa «de» til leger og «du» til pasienter som deltok. Tiltaleformen er vel et eksempel på at tidene forandrer seg!
Sjåfører og bygningsarbeidere
I 1979 skrev Glåmdalen om nye pasientgrupper, og meldte at sjåfører og bygningsarbeidere var blitt største pasientgruppe.
I andre sammenhenger ble det også reist spørsmål ved at knapt noen pasienter var kvinner. Hamar Arbeiderblad skrev at instituttet drev diskriminering av kvinner. Ledelsen på Hernes Institutt innså at noe måtte gjøres.
Velkommen hit, jenter
I november 1980 bestemte representantskapet ved instituttet av det skulle åpnes mer aktivt for et behandlingstilbud til kvinner.
Fortsatt skulle pasienter fra skog- og jordbruksyrkene prioriteres i en stadig bredere pasientgruppe, men det var jo ikke noe som tilsa at disse yrkesgruppene også omfattet kvinner.
Hernes Institutt hadde uansett et stort flertall av søkere til behandling blant menn, men nå var altså kvinner like velkomne som pasienter.
Økonomisk usikkerhet
Samtidig som Hernes Institutt stadig var endring og utvikling, pågikk det også et arbeid for å drive institusjonen innenfor trygge og forutsigbare økonomiske rammer.
I 1983 skapte Sosialdepartementet uro. Departementet mente at instituttets status burde endres fra å være en del av spesialisthelsetjenesten til å bli en helsevirksomhet underlagt fylkeskommunen.
Styret ved Hernes Institutt var umiddelbart negative til en slik endring. Styret fikk støtte i sitt syn fra sjukehuset og fra fylkeskommunens helse- og sosialutvalg. Også andelseieren Norges Bondelag protesterte.
Organisasjonen sendte et brev til Sosialdepartementet der de understreket Hernes Institutt sin rolle for landbruksnæringen, og ba om at statusen innen spesialisthelsetjenesten ble videreført.
Lettelse
Utpå sommeren i 1983 kom signalene på at departementet ville trekke signalet om en slik endring i statusen for instituttet.
Senere på året ble det bestemt at Hernes Institutt skulle videreføres som spesialistinstitusjon. Det var til stor lettelse for styret og ansatte.
I neste historiske artikkel kan du lese at videreføringen som spesialistinstitusjon ikke var det samme som tryggere tider for Hernes Institutt.