Hjelp til å være den man er

Da Nina kom til Hernes Institutt, var det etter å ha fått tilbudet for tredje gang. – Å takke ja til hjelp er vanskeligere enn man skulle tro, sier hun. Da hun dro, var det med en rørende hilsen til de ansatte.

Nina er fra Hedmark, er småbarnsmor og har i hovedsak hatt kontorjobber så langt i livet. Hun har jobbet seg gjennom oppveksten, revisorutdanning og hverdag med ryggplager, skoliose og dysleksi.

Det koster å levere
Da hun startet sitt opphold på Hernes, hadde hun et 50% vikariat, som hun fikk permisjon fra. – Det er jo ikke slik at noen er misfornøyd med jobben jeg gjør, jeg fikser det jo og kollegene er supre. Det Hernes har speilet meg på er hva det koster og levere, hvor mye er det igjen da arbeidsdagen er over? Som attføringskonsulenten på instituttet sa: «De andre går stien opp til toppen, mens du går steinrøysa». Det er et veldig godt bilde! Det å jobbe med en av dine svakere sider dag etter dag, sliter på psyken og det setter seg i kroppen.

Å bli sett for den man er
Nina følte at hun selv forsvant i kampen for å klare arbeidslivet, det var liten følelse av mestring og med ryggplagene var det vanskelig å se noen løsning for hva annet man skulle kunne klare å gjøre.

– Når man har familie og økonomiske forpliktelser er det ikke lett å se at man har andre valg enn dem man allerede har tatt, forteller hun. – Det er en av tingene som har endret seg etter oppholdet her, smiler hun. – Jeg var så langt nede, både fysisk og psykisk, da jeg kom hit. Men det fantastiske er at jeg ble møtt med så mye omsorg, så mye kunnskap – og så mye inderlighet! Jeg ble sett, jeg ble hørt og etter en stund ble jeg liksom Nina igjen, forteller hun.

Dette klarer du!
Nina forteller at hun ble utfordret både fysisk og psykisk. – Det henger jo sammen, jeg ser det nå. Å få fysiske utfordringer som du tror du ikke klarer på grunn en sykdom man alltid har vært nødt til å ta hensyn til – jeg måtte være så forsiktig med ryggen! Å ha et helt team med profesjonelle folk som heier på deg, sier: Dette klarer du! Og forklarer deg hvorfor, hver eneste gang. Det er helt fantastisk! Jeg har kjent på mestring, på mentale sperrer, på frykt. Og jeg fikser det.

Egotid uten dårlig samvittighet
Når Nina forlater Hernes Institutt er det med optimisme i blikket, gule roser og et rørende avskjedsbrev til alle ansatte.

– Det er et vanskelig valg og ta å dra fra mann og barn for at jeg skulle «trene meg opp», å være borte i så mange uker. Men det var helt avgjørende for at oppholdet skulle være velykket at man fikk dagene kun til seg selv., forteller Nina. – Tid til å lade batteriene og å fordøye alt det man opplever iløpet av dagens aktiviteter etter endt dag. De første 5 ukene var kun trening, soving og spising. Også var jeg jo hjemme i helgene så det gikk bra, som fysioterapeuten min sa; «Hvis det skjer noe på et fly, så må man bruke surstoffmaskene ! Instruksjonen viser at mor skal ta på surstoffmasken først, for så å hjelpe barnet», sier Nina. – Så jeg har på en måte vært på Hernes og festet «surstoff masken», det er vinn/vinn for alle parter.

Også fikk man tid til å tenke litt på fremtiden .

– Det hadde vært fint å kunne jobbe med mennesker, mer helserelatert, kanskje sykepleier, eller fysioterapeut. Jeg er bare 39 år og det finnes mange muligheter der ute, smiler hun. Dette oppholdet har gitt meg ny giv, det har gitt meg håp og det har gitt meg trygghet og tillit til at alt er mulig. Jeg er uendelig takknemlig for det.

Her er Nina hilsen til de ansatte på Hernes Institutt:

You saw me in the darkness where I could not see myself, you gave me time and opportunity to find back again. You all helped me find her inside myself, this petrified girl who didn’t even think she deserved any help. With all these walls made of all she could not do.

You told me I could, you said it was not true.

I don’t know if you know how good you are in your jobs , it has nothing to do with being handsome and tall. But all to do with being patient and kind, to see an adult and secure him or her as you would do it with a child. Without being patronizing and suggest that they are.

It is a fascinating thing to see how you can create a bubble, where everyone feel they have been seen, to sit in that bubble and feel that you listen and explain that life can be better, there is another way. It is a soul changing experience in so many ways.

You have not only made my fears go away, but made me a better human being in so many ways. I know it probably is a cliche, but when I’m leaving this amazing place, the most important thing I got in my suitcase is myself.

It is really good to know that you still got my back, and with you on my team I know I will not go back.

Please accept my heartfelt gratitude and relief, you are all amazing, that is my truth.

Klem fra Nina

Translate »