Faglig påfyll for Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter

Arbeidsinstruktør Hanna Enger demonstrerer rett arbeidsteknikk for helsepersonell.

Hernes Institutts metode er av stor faglig interesse for andre aktører, og det arrangeres ofte fagdager med fokus på helse og rehabilitering. Fylkesdirektør i NAV, Bjørn Lien, var invitert til å innlede denne fagdagen med å snakke om sykefravær.

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter på Lillehammer var både entusiastiske og inspirerte over å få tilbringe dagen med faglig påfyll fra både NAV og Hernes Institutts eget fagpersonell, før turen gikk til observasjon og omvisning i de forskjellige arbeidstreningslokalene på instituttet.

– Vi jobber på en litt annerledes måte, forteller lege Allan Fjelmberg fra Skogli. Som legene på Hernes institutt arbeider han også på tvers av de forskjellige teamene. – Men utgangspunktet for pasientene våre er et litt annet, dessuten er tidsrommet de er inne til behandling kortere, forteller han. – Det gjør noe med fokuset for oppholdet. Han synes det er spennende å se hvordan Hernes Institutt jobber i forhold til arbeidstrening og aktivitetskrav. – Viser hvor viktig det er med fokus på mestring og kontroll, sier han.

NAV krever mer egenaktivitet – og det virker
Fylkesdirektør i NAV, Bjørn Lien, var i sitt innlegg klar og tydelig på en ting: Det må fokuseres på aktivitet og ikke passivitet – i alle ledd, også internt i NAV. De har over lengre tid arbeidet med å være tydelige, både på forventninger til brukere og sin egen rolle i dette arbeidet. Han mener at Hedmarksmodellen viser at en slik tilnærming virker etter hensikten.

Lege Allan Fjelmberg hos Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter syntes fagdagen hos Hernes Institutt var inspirerende

– Hedmarksmodellen var et eget forskningsprosjekt som startet i 2015. Det gikk ut på å håndheve aktivitetskravet for sykmeldte strengere enn hva som har vært praksis, forteller han. – Kravet sier at den sykmeldte skal prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet så tidlig som mulig og senest innen åtte uker for å få rett til sykepenger. I forsøket mottok alle sykmeldte et brev med informasjon om aktivitetskravet og melding om midlertidig stans av sykepengene. I tillegg etableres saksbehandlingsverksteder der aktivitetskravet i enkeltsaker vurderes av NAV og rådgivende lege/psykolog. Dere husker sikkert saker fra media om «trusselbrevet» som NAV sendte ut? Vel, man kan si hva man vil om det, men det virket i alle fall, sier Lien. – Sykefraværet gikk betraktelig ned. Nå har samme modellen vært testet ut i tre andre fylker med godt resultat, forutsetningene tatt i betraktning.

Lege hos Hernes Institutt, Hilde N. Teige, er enig i at tydelighet i forhold til lovverket er viktig: – Å bli møtt med tydelighet skaper både trygghet og rammer for de fleste av oss. Det er likevel viktig å ta med humanismen oppe i det hele. Det er her vi finner løsningene. NAVs oppgave er ikke først og fremst å spare penger for staten, men å bistå mennesker i forhold til de rettighetene de har når de blir syke, påpeker hun.

Fra venstre: Teamleder fra Skogli, Else Marie Pallisgaard, lege hos Hernes Institutt, Hilde N Teige, Fylkesdirektør i NAV, Bjørn Lien og konstituert direktør for Hernes Institutt, Ole Jo Kristoffersen.

Må være i stand til å se løsninger
– Det handler om å delta – på tross av, smiler lege Hilde N. Teige. – Det er klassiske rehabilitering. Å se på ressurser, muligheter og løsninger. Bistå pasienten med å bli en aktiv bruker av de menneskene i miljøet de har rundt deg. Det være seg arbeidsgiver, helsevesen, familie og andre støttespillere. Spørsmålene i kartleggingsprosessen gjør også noe med fokuset til den enkelte, forklarer hun. – Vi spør: – Hvilke hindringer kan du gjøre noe med? Hvilke ressurser har du? Slike spørsmål er med på å ta tak i den enkeltes tankeprosesser og holdninger og lage en handlingsplan som virker. Der alle aktørene samarbeider, legger hun til. Vi jobber mot mestring, kontroll og forutsigbarhet. En usikker økonomisk situasjon kan være like hemmende som en vond rygg, avslutter hun.