Mandag 26. august 2019 ble det arrangert fagdag for de ansatte på Hernes Institutt. Rådgiver i LO, Tor Idar Halvorsen, var invitert for å prate om revidert IA-avtale, helse og arbeidsmiljø.
– Jeg er litt overrasket over at jeg har blitt invitert hit, men det er veldig hyggelig, innledet Halvorsen med et smil.
IA-avtalen (Inkluderende Arbeidsliv) er et stort politisk samarbeidsprosjekt med historikk tilbake til 2001. Avtalen har som hovedmål å finne felles løsninger på viktige utfordringer i norsk arbeidsliv. Avtalen har mange elementer i seg som kan relateres direkte til det vi jobber med på Hernes Institutt. Alle momenter i Halvorsens innlegg blir for omfattende å referere her, men vi tar med oss noen høydepunkter:
– Norge trenger høy sysselsetting for å kunne opprettholde velferdssamfunnet. Sysselsettingen har falt hele tiden siden 2008, men nå peker det oppover igjen, sier LO-rådgiveren.
Høyt sykefravær i Norge
Sykefraværet er høyt i Norge, sett i forhold til andre land det er naturlig å sammenlikne seg med. Arbeidsgivere, arbeidstakerorganisasjoner og politikere mener dette er bekymringsfullt, og mye av innholdet i IA-avtalen handler nettopp om dette.
– Tallenes tale er klar, påpeker Halvorsen. For de som har gått på AAP (arbeidsavklaringspenger) i ett år eller mer, så er det veldig få som kommer seg tilbake i ordinær jobb.
Helse – både mentalt og fysisk
– Fysisk og mental helse henger sammen. Derfor kan det ofte være meningsløst å behandle det ene, uten å ta hensyn til det andre, påpekte LO-rådgiveren.
De fagkyndige hos oss nikket samtykkende. I instituttets behandlingsprogrammer er vi opptatt av å “se hele mennesket”. En problemstilling er ofte mer kompleks enn den virker ved første øyekast. Derfor jobber Hernes Institutt kontinuerlig med å styrke og utvide faglig kompetanse innen det kognitive feltet.
– Det er ikke slik lenger at man kan ta en utdannelse, og forvente at arbeidsoppgavene skal være uforandret gjennom livet, til man går av med pensjon. “Livslang læring” har blitt ett begrep, med alt det innebærer av forandringer. Både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Det hjelper ikke å investere i dataløsninger og teknologi hvis de ansatte ikke har kompetanse til å betjene utstyret.
Godt arbeidsmiljø?
Undersøkelser og forskning viser at arbeidsmiljø er viktig. Hvordan skal man definere et godt arbeidsmiljø? Svaret er at det kanskje ikke er noe enkelt svar. Det er meget komplekst, og inneholder det meste av det som innebærer å være menneske.
– Om dere ikke husker noe annet fra mitt innlegg, så håper jeg at dere i alle fall husker dette, sa Tor Idar Halvorsen: Arbeidsmiljø handler om selve arbeidet! Det betyr at krav og forventninger må balansere med kompetanse og arbeidsevne/helse, og at man har en god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Vi på Hernes Institutt stiller oss gjerne bak dette. Vår erfaring tilsier at det er bedre å hode seg i gang, enn å sette seg ned og gi opp. Uvirksomhet er roten roten til mye vondt, og det er mye god helse i godt tilpasset arbeid.
