I tiden etter at Innlandet ble en realitet i januar har fylkesmann Knut Storberget brukt tid på å besøke nøkkelbedrifter og institusjoner. Fredag 10. januar var det tid for en visitt hos oss.
Storberget har ikke vært på formelt besøk hos Hernes Institutt siden 2002, og mye har skjedd siden den tid. Vi har bygget ut, modernisert, og forbedret vår kapasitet betydelig. I løpet av 2020 kommer vi til å ha ca 300 pasienter inne til behandling, og vi er nesten doblet så mange ansatte som den gang Storberget var på besøk sist.
Uformell ramme
Rammen rundt fylkesmannens besøk var uformell. Knut Storberget møtte ledergruppa på Hernes Institutt over en kopp kaffe, og det ble servert sjokoladekake og frukt. Direktør Ole Jo Kristoffersen ønsket velkommen på vegne av instituttet og ledergruppa, og deretter var det klart for spørsmål og svar.
– Det er ikke til å legge skjul på at jeg har sans for det dere gjør. Jeg mener Hernes Institutt er god samfunnsøkonomi. Men hvordan ser resultatene ut? Hvor godt lykkes dere? spurte Storberget.
Vi følger opp tidligere pasienter etter 12 måneder, og det viser seg at over 70% er inne i det vi kaller “aktive løsninger”. Det kan være utdanning, omskolering eller arbeid. Av de med status aktiv løsning så har ca 50% kommet rett ut i jobb. I ledergruppa er man enige om at en suksessfaktor er individuelt tilpasset behandlingstid. Det varierer fra pasient til pasient hvor lang tid de trenger før de er klare for møte de utfordringene som ligger i det å komme tilbake i arbeidslivet.
Både hode og kropp
Det kognitive i et behandlingprogram er også viktig. Man må ta hensyn til både kropp og hode i en prosess hvor en person som har vært langtidssykemeldt skal tilbake til arbeid. Det nytter ikke å behandle en fysisk plage separat, hvis pasienten sliter psykisk. Derfor er det flere samtidige prosesser i behandlingsløpet, og dette er typisk for måten Hernes Institutt arbeider på.
Les mer om arbeidsrettet rehabilitering og Hernes-modellen.
– Det er tydelig at dere er gode på å lage strukturer som fungerer på individnivå, kommenterte fylkesmannen.
“Embedets dør er åpen”
Storberget redegjorde for hvordan han mener fylkeskommunen skal fungere.
– Vi ønsker ikke å bare behandle klager og drive tilsyn. Vi ønsker i større grad å bli en initiativtaker – ikke bare et “utførende ledd” for regjeringens politikk. Dette innebærer at dere skal kunne komme med ting til oss, og at vi tar innspillene videre i retning Løvebakken. Med andre ord: Embedets dør er åpen, og terskelen er lav, presiserte Storberget.
Fylkesmannen har et spesielt fokus på familien, og oppvekstvilkår for barn og unge.
– Mor og far må være friske, og de må være i arbeid. Dette har direkte innvirkning på hvordan barn kommer seg i gjennom et utdanningsløp, og hvordan de som unge voksne kommer seg ut i arbeidslivet. Norge trenger alle mann i arbeid – unge langtidssykemeldte eller uføre er dårlig samfunnsøkonomi.
Med dette fokuset er det helt naturlig at fylkesmannen ønsker tettere dialog med Hernes Institutt og andre virksomheter som arbeider med arbeidsrettet rehabilitering. Etter at den uformelle samtalen var over ble Storberget med på en liten rundtur for å se på lokaler og fasiliteter. Fylkesmannen var tydelig imponert over det han fikk se.