– Skulle klare alt sjøl

Aud Ingebjørg Barstad (43) er et kjent navn og et kjent ansikt for mange i Elverum. Mange husker henne nok som musiker og frontfigur i opptil flere Elverumsband, men hun har også bakgrunn som fotograf, journalist og kommunikasjonsrådgiver.

Aud Ingebjørg Barstad – Nyutdannet muikklærer, og for tiden pasient på Hernes Institutt for opptrening etter operasjon.

Nå er hun nyutdannet musikklærer, og gleder seg til å komme i arbeid.  I 2018 hadde hun prolaps både i nakke og rygg. Ryggen ble operert, men det har drøyd med opptreningen etter dette. Nå er hun endelig i gang, som pasient på Hernes Institutt.

– Det tok en del tid, og jeg gikk på noen smeller, før jeg innså at jeg trengte hjelp, sier Aud Ingebjørg. Jeg skulle jo klare alt sjøl, og det skulle helst være kjapt unnagjort. Jeg kjøpte inn diverse treningsremedjer og satte i gang, men det gikk ikke helt som jeg hadde sett for meg.

Barstad forsto snart at hun ville trenge en god del støtte for å komme inn på riktig spor, og fra sin tid som journalist hadde hun kjennskap til Hernes Institutt. Dermed havnet hun hos oss.

Følelse av nederlag

– Det var litt rart i starten, forteller hun. Det som overrasket meg mest var kanskje at jeg hadde en slags følelse av nederlag. Nederlag, fordi jeg IKKE klarte alt sjøl, og at jeg trengte hjelp. Men den følelsen gikk raskt over.

På instituttet har hun fått innprentet et helt nytt tankesett. Og at det kan være bedre å trene ofte og lite, og all aktivitet er bra. Skippertak fungerer heller dårlig!

– Nå har jeg lært å prioritere riktig. Kondisjonen er bedre, jeg er sterkere, og jeg står bedre rustet til å takle smerter og utfordringer som måtte komme. Og jeg har lært en annen viktig ting: Mye uro og stress jeg har kjent på tidligere har antakelig hatt sin bakgrunn i at jeg har slitt med fysiske plager. Det psykiske henger sammen med det fysiske. For å “fikse” det ene må man også jobbe med det andre. Hodet er en del av kroppen, konkluderer hun.

Omsorg og forståelse

Om fagfolkene, behandlingen og metodikken på Hernes Institutt har hun bare godt å si.

– Den omsorgen, den forståelsen, og den oppfølgingen jeg har fått her er nesten rørende. Den er også litt uvant. Det er et privilegium å få bruke tiden som trengs. Ikke tenke på så mye annet. I hverdagslivet er det som regel ikke mye rom for å bruke en hel dag dag til trening og hvile.

Mentaliteten og innstillingen til det å hjelpe pasientene på beste mulige måte er dypt rotfestet på Hernes Institutt. Og Barstad forklarer det på denne måten:

– Jeg opplever trygghet ved at de ansatte er faglig kompetente, og i tillegg er de min heiagjeng i hverdagen. De skryter av meg når jeg gjør ting riktig, og opplever fremgang. De motiverer meg til å stå på videre. Det man prediker, det er også det man faktisk gjør på Hernes Institutt, og jeg er utrolig takknemlig for at jeg har fått muligheten til å være her, avslutter Aud Ingebjørg.