Da Stina (47) fikk plass på Hernes Institutt, var det etter mange år med plager og vondt. Etter noen uker er hun sikker: – Trening av tanker og holdninger er like viktig som fysisk aktivitet.
Hun kan ikke få fullrost gjengen på Hernes Institutt godt nok: – De er strålende, rett og slett, smiler hun på vei til oppvarming og trening og med joggeskoa under armen.
Bekkenløsning og betonggulv
Hva som utløste Stinas ryggplager, er hun ikke helt sikker på. Noe kan være genetisk, mener hun, mens noe skyldes arbeidsforhold og lite kunnskap om trening og forebygging av plager.
-Gjennom mine to graviditeter var jeg mye plaget med bekkenløsning, jeg vet ikke om det kan ha vært en utløsende årsak til noen av mine ryggproblemer. Da jeg arbeidet som helseassistent ble det lange dager med mye gåing på betonggulv og ikke helt tilpasset fottøy. Det kan også være en årsak.
Til slutt ble plagene så store at hun ble operert. – Det var fint et års tid etterpå. Og det er jo ikke slik at det alltid har vært vondt. Noen gode perioder har det vært. Men de siste årene har jeg brukt mye tid på å komme meg i gang på starten av dagen. Kroppen trenger mer tid på å bli varm og myk.
Lærer å gi slipp
Da hun tok kontakt med fastlegen for å søke om plass på Hernes Institutt, var hun helt utslitt. Både av smertene i ryggen og av å forsøke å leve i tråd med egne ambisjoner om at alt måtte være tipp topp.
-Jeg har jobbet i barnehage de siste årene, med de største barna. Småbarnsavdelingen mestrer jeg ikke på grunn av ryggen. Og jeg kjente at ting begynte å bli skikkelig slitsomt. Både jobb og daglige gjøremål. Jeg tror nok man kan si at jeg møtte veggen litt, smiler hun.
Hun grudde seg til å komme inn på instituttet. – De første ukene var skikkelig tunge, jeg innrømmer det. Men det hadde sikkert noe å gjøre med at jeg var så mentalt tappet for energi. Her ble jeg møtt på en fantastisk måte. Forståelse, oppmuntring og positivitet. Etter hvert begynte det å virke på meg. Jeg har alltid vært flink til å trene, kanskje litt for flink, smiler Stina. – Her får jeg muligheten til å kjenne etter, gjøre ting i et riktigere tempo. Og så er det tankene mine, da.
Stina kan ikke få fullrost de ansatte på instituttet nok. –Det er den kognitive terapien og tanketreningen som virkelig har gjort utslaget, ler hun. – Jeg har lært å senke skuldrene. Lært å puste riktig, og lært å tenke gode tanker. Stressnivået er nede, jeg kjenner at det ikke er nødvendig å ha så høye ambisjoner om å gjøre noe, rydde, fikse. Hvorfor er det slik med oss kvinner, at vi alltid skal være så flinke, så serviceinnstilte?
Må leve med smerter
Den aktive damen har fått beskjed om at ryggen nok aldri vil bli som før, og hun er inneforstått med at hun må leve med smertene.
-Men det er greit. Jeg takler det nå, når jeg har vært her og fått den hjelpen jeg så sårt trengte, både mentalt og fysisk. Når tankene er på plass, er det lettere å senke skuldrene og gi slipp, sier hun.
Sier nei til dårlig samvittighet
Stina mener flere ville hatt stor nytte og glede av et opphold på Hernes Institutt. – Hadde alle man møtte i helsevesenet vært så positive og støttende, så hadde det paradoksalt nok ikke vært bruk for et slikt sted, smiler Stina. – Her har jeg lært å si ja til meg selv uten å få dårlig samvittighet. Og si nei til det som tapper meg for energi. Det er et stort skritt i riktig retning. Ingen kan ta vare på andre hvis de ikke først tar vare på seg selv, avslutter hun.