Jobb + behandling = Sant

For fire år siden gikk NAV og helsemyndighetene sammen om å prøve en ny metode der man tenkte jobb og behandling parallelt. Resultatene viser suksess. – Noe som bare bygger nok en pilar under Hernes Institutts visjon: Arbeid som helse, sier Ole Jo Kristoffersen, konstituert direktør.

faksimile-aftenposten
Faksimile fra Aftenposten 20.12.2016

I en artikkel i Aftenposten leser vi om suksesshistorien Henrik Johnson. Han var alvorlig deprimert, men fikk hjelp ved en ny metode i regi av NAV og helsemyndighetene, IPS (Individuell Jobbstøtte). Prosjektet fokuserer på at det er bedre for psykisk syke å jobbe mens de blir friske, i stedet for først å bli frisk for så å komme seg ut i jobb.

– Å ikke jobbe blir du bare sykere av, mener Jonsson. Han fikk tildelt en egen jobbveileder, hjelp til å skaffe seg en ordinær jobb og gikk til behandling samtidig. Det tok tid, men i dag er han ferdig med behandling og føler han har kontroll på livet og hverdagen.

Bedre enn å gå på trygd
Silje Endresen Reme, forsker ved Uni Research Helse forteller til Aftenposten  at det har vært en allmenn akseptert oppfatning at det er bedre for enkelte grupper av psykisk syke å gå på trygd fremfor å jobbe. Men konklusjonen er at de med IPS-metodikken har klart å få selv folk med tunge psykiske diagnoser som schizofreni, bipolare lidelser, angst og alvorlig depresjon, inn i arbeidslivet. Også NAV er svært fornøyde med resultatet av ordningen:

– Hverken helsemyndigheter eller Nav har følt vi har kunnet gi den hjelpen de i denne gruppen trenger. Nå ser vi at denne modellen virker. Dette er nå grundig evaluert og stemmer godt overens med det vi ser fra andre land, sier direktør i Nav, Yngvar Åsholt til Aftenposten.

ole-jo
Ole Jo Kristoffersen, konstituert direktør ved Hernes Institutt.

Jobbrelasjonen er viktig
Konstituert direktør ved Hernes Institutt, Ole Jo Kristoffersen, kunne ikke vært mer fornøyd med resultatene fra dette prosjektet:

– En god jobbrelasjon ser vi er viktig uansett hvilke helseplager man har, sier Kristoffersen. – Her på Hernes tar våre ansatte fatt i arbeidssituasjonen til pasientene med en gang de kommer til oss. Og vi jobber med den gjennom hele behandlingsopplegget, samtidig med at de får medisinsk behandling/ oppfølging og treningsaktivitet. Det at vi gjør dette i én og samme prosess øker mestringsfølelse hos pasientene og dermed kommer også troen på at de kan klare å komme seg tilbake i arbeidslivet. Arbeidsdeltagelse er jo hovedmålet med oppholdet her, men vi bruker altså arbeidslivet også som virkemiddel gjennom hele behandlingsopplegget slik at pasientene skal klare å komme tilbake i jobb. Vi har egne fagfolk som driver med arbeidstrening med pasientene mens de er her på instituttet, og ansatte som jobber med å veilede og motivere pasientene, NAV ansatte og arbeidsgivere på hvordan alle kan bidra til at pasienten kan klare å komme tilbake i arbeidslivet.

Han forteller at behandlingstilbudet på Instituttet krever en stor del egeninnsats fra pasientene. -Vi tilrettelegger for ”friske” aktiviteter som gir distraksjon fra smertefokus og økt tro på at de kan klare å være i jobb. Arbeidstreningen gir oss også muligheter for observasjon av arbeidsevne og kapasitet i realistiske oppgaver, forteller han. På grunnlag av instituttets lange fartstid i dette fagfeltet ser vi de samme resultatene som NAV og forskningsmiljøet i Bergen har kommet frem til, og det er meget gledelig, sier Kristoffersen.

silje
Silje Endresen Reme, forsker ved Uni Research Helse

Lønnsomt for samfunnet
Forsker Silje Endresen Reme sier til Aftenposten at effekten av prosjektet ikke bare er at de får folk ut i jobb: – Vi ser også en betydelig høyere livskvalitet, bedre helse og mindre depresjon hos alle som har vært med i prosjektet, sier hun og er fornøyd med at Stortinget nå har vedtatt at prosjektet skal videreføres.  – Dersom effekten varer i fire år blir det veldig økonomisk lønnsomt. Da vil hver og en som er med i prosjektet bare måtte tjene 180.000 kroner før det vil veie opp for utgiftene, forteller hun.