For fire år siden gikk NAV og helsemyndighetene sammen om å prøve en ny metode der man tenkte jobb og behandling parallelt. Resultatene viser suksess. – Noe som bare bygger nok en pilar under Hernes Institutts visjon: Arbeid som helse, sier Ole Jo Kristoffersen, konstituert direktør.
![faksimile-aftenposten](http://hernes-institutt.no/wp-content/uploads/2016/12/Faksimile-Aftenposten.jpg)
I en artikkel i Aftenposten leser vi om suksesshistorien Henrik Johnson. Han var alvorlig deprimert, men fikk hjelp ved en ny metode i regi av NAV og helsemyndighetene, IPS (Individuell Jobbstøtte). Prosjektet fokuserer på at det er bedre for psykisk syke å jobbe mens de blir friske, i stedet for først å bli frisk for så å komme seg ut i jobb.
– Å ikke jobbe blir du bare sykere av, mener Jonsson. Han fikk tildelt en egen jobbveileder, hjelp til å skaffe seg en ordinær jobb og gikk til behandling samtidig. Det tok tid, men i dag er han ferdig med behandling og føler han har kontroll på livet og hverdagen.
Bedre enn å gå på trygd
Silje Endresen Reme, forsker ved Uni Research Helse forteller til Aftenposten at det har vært en allmenn akseptert oppfatning at det er bedre for enkelte grupper av psykisk syke å gå på trygd fremfor å jobbe. Men konklusjonen er at de med IPS-metodikken har klart å få selv folk med tunge psykiske diagnoser som schizofreni, bipolare lidelser, angst og alvorlig depresjon, inn i arbeidslivet. Også NAV er svært fornøyde med resultatet av ordningen:
– Hverken helsemyndigheter eller Nav har følt vi har kunnet gi den hjelpen de i denne gruppen trenger. Nå ser vi at denne modellen virker. Dette er nå grundig evaluert og stemmer godt overens med det vi ser fra andre land, sier direktør i Nav, Yngvar Åsholt til Aftenposten.
![ole-jo](http://hernes-institutt.no/wp-content/uploads/2016/10/Ole-Jo.jpg)
Jobbrelasjonen er viktig
Konstituert direktør ved Hernes Institutt, Ole Jo Kristoffersen, kunne ikke vært mer fornøyd med resultatene fra dette prosjektet:
– En god jobbrelasjon ser vi er viktig uansett hvilke helseplager man har, sier Kristoffersen. – Her på Hernes tar våre ansatte fatt i arbeidssituasjonen til pasientene med en gang de kommer til oss. Og vi jobber med den gjennom hele behandlingsopplegget, samtidig med at de får medisinsk behandling/ oppfølging og treningsaktivitet. Det at vi gjør dette i én og samme prosess øker mestringsfølelse hos pasientene og dermed kommer også troen på at de kan klare å komme seg tilbake i arbeidslivet. Arbeidsdeltagelse er jo hovedmålet med oppholdet her, men vi bruker altså arbeidslivet også som virkemiddel gjennom hele behandlingsopplegget slik at pasientene skal klare å komme tilbake i jobb. Vi har egne fagfolk som driver med arbeidstrening med pasientene mens de er her på instituttet, og ansatte som jobber med å veilede og motivere pasientene, NAV ansatte og arbeidsgivere på hvordan alle kan bidra til at pasienten kan klare å komme tilbake i arbeidslivet.
Han forteller at behandlingstilbudet på Instituttet krever en stor del egeninnsats fra pasientene. -Vi tilrettelegger for ”friske” aktiviteter som gir distraksjon fra smertefokus og økt tro på at de kan klare å være i jobb. Arbeidstreningen gir oss også muligheter for observasjon av arbeidsevne og kapasitet i realistiske oppgaver, forteller han. På grunnlag av instituttets lange fartstid i dette fagfeltet ser vi de samme resultatene som NAV og forskningsmiljøet i Bergen har kommet frem til, og det er meget gledelig, sier Kristoffersen.
![silje](http://hernes-institutt.no/wp-content/uploads/2016/12/Silje-150x150.jpg)
Lønnsomt for samfunnet
Forsker Silje Endresen Reme sier til Aftenposten at effekten av prosjektet ikke bare er at de får folk ut i jobb: – Vi ser også en betydelig høyere livskvalitet, bedre helse og mindre depresjon hos alle som har vært med i prosjektet, sier hun og er fornøyd med at Stortinget nå har vedtatt at prosjektet skal videreføres. – Dersom effekten varer i fire år blir det veldig økonomisk lønnsomt. Da vil hver og en som er med i prosjektet bare måtte tjene 180.000 kroner før det vil veie opp for utgiftene, forteller hun.